- Project Runeberg -  Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815 / Anden Deel /
150

(1844) [MARC] Author: Jacob Aall With: Hans Jørgen Kristian Aall, Christian C.A. Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Magter, og snart gik den maskerede Krig over til en Alliance,
som ledede Sverige til en Forbindelse, hvortil dets Hu længe
havde staaet, og gav dets politiske Stilling en naturlig Retning.
Sberige var omhyggeligen beskjæftiget med at ordne sine
indvortes Anliggender. Dets nye Konge var ikke i alle
Henseender tilfreds med den i Aarets Løb afholdte Rigsdags
Beslutninger, af hvilke han ansaa nogle for krænkende sine kongelige
Rettigheder. Saavel Kongen selv som det Parti, der nærmest
stillede sig om Tronen, udtrykte sig i Breve med Harme og
Haan over de Forsøg, som gjordes paa at rokke Kongens og
befæste Folkets Myndighed, hvilket flere ivrige
Oppositionsmænd ikke uheldigen forsøgte1). Den ædle Aand, som
Revolutionen havde fremkaldt, viiste sig iblandt flere Rigsdagens
Medlemmer i alle Stænder i en liberal Nærmelse til et
Æqvationssystem mellem Mægtige og Ringe, og mangt et Adelspatent
bragtes som Offer for denne Stemning. Imidlertid fandt Kongen
og hans Raadgivere det klogest at see Tiden an, og ikke strax
i den nye Regjerings Barndom vække nogen alvorlig og
betænkelig Modstand. En ny Trykkefrihedslov blev given i dette
Aar; men endskjønt den udvidede Skrivefriheden, indeholdt den
tillige Bestemmelser, som habe givet Stof til Misbrug og
Forvikling. Derimod lykkedes det ikke den svenske Konge at
indføre Conscriptionen i Landet. Den svenske Rigsdag modsatte
sig denne nye Foranstaltning, som forstyrrede det forrige,
omhygeligen sammensatte Bevæbningssystem, paa det bestemteste.
Kongen yttrede sin Harme derover i fortrolige Breve; men han
fandt det dog ikke passende at paadrive Værket alvorligere, og

1) I Breve til Adlersparre yttrer Carl den XIIIde paa flere
Steder sit Misnøie med Rigsdagens Færd.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:31:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norge-1815/1844-2/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free