Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vidkun Quisling er født i Fyresdal i Telemark den 18. juli 1887.
Hans foreldre var prost Jon Quisling og frue født Bang. Han tok
eksamen artium i Skien mer prae ceteris. Deretter gikk han på krigsskolen
hvor han var nr. 1 i alle klasser. I 1911 forlot han den militære
høyskole etter å ha avlagt eksamen så enestående, at det ble sendt
innstilling om den til kongen, for første gang i den militære høyskoles
hundreårige historie. Han gikk deretter inn i generalstaben og
innehadde forskjellige militære stillinger.
I 1918 forlot Quisling generalstaben og overtok stillingen som
militærattaché i Petrograd. Han uttalte den gang: «Jeg hadde en følelse av
at Europa fra første stund var desorientert og uten sans for den
mulighet at den russiske revolusjon kunne komme til å få samme
verdenshistoriske betydning som den franske. Jeg ønsket derfor å studere den
på nært hold.»
Da de utenlandske legasjoner i slutten av samme år forlot
Petrograd, ble Quisling militærattaché i Helsingfors. Han kom midt opp i den
finske borgerkrig og dens redsler, samtidig som han kunne følge den
videre utvikling i Russland på nært hold. I 1920 gikk han atter inn i
generalstaben, men allerede etter kort tids forløp ble han av Fridtjof
Nansen oppfordret til å bli med og bistå ham i hans store russiske
hjelpeaksjon.
Hjelpearbeidet i Russland 1920—22.
I to år var Quisling i Russland og administrerte hjelpearbeidet. 30
millioner mennesker sultet, og det var ingen lett oppgave å administrere
dette arbeid i et distrikt større enn hele Norge. Man får et lite inntrykk
av forholdene når man leser følgende skildring i Nansens bok: Gjennem
Kaukasus til Volga (2. opplag 1929, s. 161):
«Fra hus til hus de samme forferdende syn av sluknende og sluknede
menneskerester. Tørret gress og løv og knuste ben og hestehover
istedenfor brød. Ingen oppvarmning så de benmagre likene frøs fast til
jordgulvene før livet var veket.–I et barnehjem to og førti døde siste
natten, og de lå ennå i sengene med de levende ved siden, som satt og
stirret med store undrende barneøyne på døden, den store befrier fra
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
