Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ten 1933 satte inn mot ham, både fra marxistisk og borgerlig hold. Fru
Sigrun Nansen fant den gang å måtte minne om Fridtjof Nansens syn
på Quisling. Hun skrev i Tidens Tegn for 11. oktober 1933:
«Enig eller ikke enig i hr. Quislings politikk tror jeg mange
beklager den personlige og fornærmelige form valgkampen har tatt mot
ham. Det vil sikkert interessere å høre hvad Fridtjof Nansen mente om
sin hjelper — han har ofte uttalt sin glede over å ha en sådan mann til
hjelp. Ypperlig administrator — selvopofrende og hederlig — hans
ansikt lyste når han nevnte Quislings navn.»
Det er helt utrolig hva den norske presse i denne tid kunne oppvise
av smussagitasjon, særlig mot Quisling personlig. Man skulle trodd at
disse bakvaskelser ville ta slutt etter valget, men tvert imot, så vel den
borgerlige som den marxistiske presse er skjønt enige om fremdeles å
anvende de sjofleste midler i kampen mot Nasjonal Samling.
Arbeidet på Balhan, i Armenia og i Russiand 1923—30.
I 1923—24 arbeidet Quisling på Balkan og i Donaustatene etter
oppdrag fra Folkeforbundet for å ordne spørsmålet med de russiske
flyktninger.
Da Nansen i 1925 reiste til Armenia for å hjelpe dette ulykkelige
folk som hadde vært utsatt for tyrkernes grusomme forfølgelser,
hvorved ca. en million mennesker, barn og kvinner var blitt drept og pint
i hjel på en eller ånnen måte, valte han atter Quisling til sin
medarbeider. Også her var det hans arbeid å gjøre vel mot de ulykkelige og
hjelpe de lidende.
Senere arbeidet Quisling i Russiand helt til 1930, dels som
representant for Folkeforbundet, dels var han i nesten tre år knyttet til den
norske legasjon i Moskva for å vareta Englands interesser i Russland i
den tid da den diplomatiske forbindelse mellom disse to land var brutt.
Alt i alt har Quisling med en del avbrytelser oppholdt seg nesten 12 år i
Russland, og det er vel ingen overdrivelse å si at han er den nordmann
som har den beste personlige kjennskap til forholdene der borte.
Sitt syn på forholdene i Russland og hvorfor han mener at
bolsjevismen ikke kan føre fram til de gode forhold i samfunnet som de
marxistiske ledere forespeiler oss, fremkom Quisling med i en artikkelserie:
15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
