Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og fellesskap, og de beste som førere; frihet for personlige tiltak;
sikkerhet for liv og eiendom, for arbeidet og dets frukter; følelse for og respekt
for familieinstitusjonen og slekten, for blod og jord; godvilje og
samarbeid istedenfor klassekamp; sunne økonomiske grunnsetninger for
den enkelte og for hele samfunnet; frigjørelse av åndslivet og
solidarisering av det økonomiske liv.
Vårt annet grunnkrav er at det utbygges et nytt samfunn i pakt med
disse grunnsetninger, og tilpasset etter vår folkeætts egenart og det
moderne livs krav; at vi virkeliggjør de tanker som slumrer i tiden. —
Ut fra denne innstilling som jeg her har skissert, og i kamp mot
krefter som dels motsetter seg den nye utvikling, og dels søker å lede
den i naturstridige og ødeleggende retninger, vil det danne seg en ny —
man kan nesten si religiøst bestemt — politisk lære.» (Vidkun Quisling
i Tidens Tegn for 2. mars 1933.)
Dette grunnsyn var det som preget Quislings opprop til Nasjonal
Samling som ble sendt ut i mai 1933. Det var et helt nytt livssyn som
her ble lagt fram, at vårt samfunn må bygges på fred, orden og rettferd.
Det vil umuliggjøre klassekampen, som bare kan trives i et samfunn
hvor den ene del av folket utbytter den ånnen, og hvor det ikke
eksisterer et solidarisk samvirke mellom alle individer i folket.
Et slikt samvirke forutsetter selvfølgelig at det skapes gode kår for
alle mennesker i samfunnet. Og dette har alltid vært et grunntrekk i
Quisüngs livssyn, at de undertrykte skal skaffes en menneskeverdig
tilværelse. Derfor er Quislings politikk først og fremst arbeidervennlig.
Når en stor del av våre arbeidere ennå ikke har forstått dette, så skyldes
det Quislings avsløringer av de marxistiske lederes revolusjonspolitikk,
som i virkeligheten er den største hindring for et solidarisk samarbeid
mellom alle klasser i folket. De marxistiske ledere, som derved ser sine
revolusjonsplaner truet, forsøker med alle midler å forvrenge dette
forhold for ikke å miste sine tilhengere blant de norske arbeidere.
Hele Quislings virke er først og fremst preget av hans store
kjærlighet til land og folk, og hans vilje til med alle sine evner å gå inn for
gjenreisningen av vårt folk uten tanke på egen vinning eller ånnen
personlig fordel. Og det er nettopp dette utrettelige og uegennyttige arbeid
som har irritert våre partipolitikere så over all måte, at de ikke har
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
