Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeideridrettens stormtropper.
På samme måte har man drevet arbeideridretten. Opprinnelig het det at
arbeideridretten skulle danne en motvekt mot de borgerlige organisasjoners
«stjerneidrett». I virkeligheten skal også arbeideridretten vesentlig tjene
revolusjonen. «Sosialistisk opplysning» kommer her i forgrunnen. Hertil kommer at
arbeideridretten ifølge beslutning av 1928 skal «være den bevegelse som
utdanner de sterke kadrer arbeiderklassen kan hente sine stormtropper fra i de
revolusjonære kamper som forestår, og som skal være gjennomsyrt av
uforsonlig hat til borgerskapet». Hensikten med dannelsen av denne «idrett» er
således temmelig klar.
Fedrelandet er de «herskendes» samfunn.
Alle utilfredse får høre at det er de herskende i samfunnet som bærer
skylden. De har derfor ingen interesse av å beskytte samfunnet, ja, ikke engang
av å opprettholde det. Tvert imot har de interesse av å støtte de misfornøyde
og underkuede i andre land. «Vanskeligheten kan kun overvinnes ved at
nasjonenes grenser oppheves». Derfor prekes det kamp mot fedrelandet for
internasjonalismen (dvs. en verden av sovjetrepublikker). Fedrelandskjærligheten
fremstilles som et knep de herskende benytter seg av for å bevare sin makt
over de undertrykte arbeidere. Fedrelandets forsvar, hæren og flåten,
fremstilles som et middel overklassen har for å bevare sin makt. Derfor gjelder det
mest mulig å ødelegge samfunnets forsvar. Vi får en antimilitær propaganda.
Her er også rike muligheter for agitasjon. Man fremstiller det som om
kristendommen er mot krigen og militærtjenesten, og får en rekke nye inn i
enhetsfronten (pasifismen). At man samtidig oppfordrer arbeiderklassen til å væpne
seg til kamp mot eine egne brødre i samfunnet forbigåes i stillhet i denne
agitasjon. Hensikten helliger midlet!
Autoriteten mistenkeliggjøres.
Viktig er det også å undergrave troen på autoriteten i samfunnet. Når
politiet slår ned opptøyer, heter det alltid at «politiet oppvigler de fredelige
arbeidere». Det gjelder at massen betrakter samfunnets ordensvern, ikke som sin
naturlige beskyttelse og støtte, men som sin fiende.
Alle statsmenn og førere latterliggjøres og mistenkeliggjøres, mens
derimot arbeiderlederne fremstilles som edle overmennesker, hvis eneste
livsoppgave det er å føre en uegennyttig kamp for de undertrykte i samfunnet. At
arbeiderlederne litt etter litt får fete stillinger i stats- og kommunetjeneste
forbigåes i stillhet. Alle samfunnets ledere fremstilles som undertrykkernes
håndlangere, ja, man unnser seg ikke for å trekke ned de menn som har
skaffet Norge størst ry i verden.
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
