Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
inn i den marxistiske enhetsfront. De vil ikke bli beskyldt av sine barn for
å være gammeldagse og umoderne.
Et viktig ledd i kampen for å få knekket familien er arbeidet for
kvinnens «frigjørelse». «Kvinnene må slutte seg sammen og kreve likestilling med
mannen,» heter det. «Bort fra det borgerlige samfunns slaveri, hvor kvinnen
må trelle i huset etter mannens forgodtbefinnende,» sier marxistene.
Ekteskapet fremstilles som en innretning ved hvis hjelp mannen kan utbytte
kvinnens arbeidskraft. Kvinnen bør ha selvstendig arbeid, og «frigjøres» fra
ekteskapets tvang, blir marxistenes krav.
Kvinnene kreves fjernet fra hjemmene.
Det er for så vidt helt karakteristisk når fru Margarete Bonnevie på
Norges Venstrekvinnelags årsmøte (1934) holdt foredrag om kvinnenes
arbeidsrett, som i virkeligheten ikke var annet enn marxisme. Jeg gjengir etter
dagbladet «Rogaland»s referat:
«Fru Bonnevie sier i foredraget at kvinnene, husmødrene mer og mer må
komme inn i lønt arbeid, tjene penger. For det ulønte husarbeid holder
dem i en altfor lang og anstrengende arbeidsdag. I stedet bør husmorarbeidet,
det å sy, stoppe, bake, sylte, vaske, rense osv. overtas av fabrikker, håndverkere
og fagfolk. (En husmor er altså ikke «fagmann» på noen av disse områdene.)
Men en betingelse for at kvinnene kan overta lønt fagarbeid er at det offent.
lige sørger for barnepleierskesentraler og barnehager.»
Det er den reneste marxisme. Overgangene mellom et venstresyn og ei
marxistisk syn er her helt utflytende. Hva er offentlige barnesentraler annet
enn kommunistiske kollektiv-barneoppdragelsesanstalter? Hele dette syn førei
til familiens fullstendige oppløsning. Vi har her den klare linje som fører
samfunnet direkte over i kollektivet.
Vern om familien og hjemmet.
Når det i NS’ program står: «Familien og hjemmet vernes, vyrdnaden
for kvinnens virke i hjemmet og for morskallet høynes», så er ikke dette bare
en gold programpost. Det er et angstskrik fra det norske folkesamfunn i den
høyeste nød. Det gjelder de mest fundamentale verdier i vårt samfunn, ja, det
gjelder samfunnets eksistens. Vi må finne tilbake til de moralske og etiske
verdier som vårt samfunn bygger på. Vi må atter stille krav til oss selv. Vi
må atter være villige til å bringe offer. Det kreves av oss at vi med avsky vender
oss bort fra egeninteressen, fra egoismen som karakteriseres ved liberalismens
krav på «frihet» og «frigjørelse», denne karikatur av et frihetsideal, som bare
fører til ansvarsløshet og til folkets undergang. Det må skapes en samlet
offervillig front mot det liberalistisk-marxistiske «frigjørelses»-arbeid.
39
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
