Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
uinnskrenkede frihet på det økonomiske område, som var en nødvendig
betingelse for den fruktbringende utvikling av teknikken, passer så lenge det er
uinnskrenkede behov å dekke, så lenge det altså er uinnskrenkede muligheter
for å gjøre kapitalen fruktbringende. I det øyeblikk produksjonen når som
helst kan bringes til å overstige behovet, vil kapitalens uinnskrenkede frihet
komme i strid med samfunnets interesser. Vi ser derfor hvorledes staten griper
regulerende inn overfor kapitalens ukontrollerte virksomhet i forskjellige land
som Italia, Tyskland, England, Amerika.
Disse spørsmål skal jeg imidlertid ikke komme nærmere inn på her. Men
det er en annen ting som i denne forbindelse er interessant å merke seg: Jo
større produksjonsmulighetene er blitt, jo større overflod av materielle goder,
jo bitrere og mer ondsinnet er kampen blitt om disse goder. Fagforeningenes
arbeid for å bedre arbeidernes livsvilkår var helt berettiget, og det er vel ingen
tvil om at dette arbeid i høy grad har bedret arbeidernes levestandard, som i
dag står langt over arbeidsgivernes i forrige århundre. Likevel har kampen
om de materielle goder aldri vært bitrere enn nå. Man har inntrykk av at disse
materielle goder så langt fra har brakt noen velsignelse, at de tvert imot har
økt menneskenes materielle behov, og innstilt deres streben på å skape seg
større materielt velvære, mens deres forståelse av de åndelige verdier i livet
nærmest er forsvunnet.
Man får en forstemmende følelse av at den rivende utvikling av
teknikken i den grad er steget menneskene til hodet, at de innbiller seg at det er
deres egen dyktighet og overlegenhet som har skapt alle disse verdier. I
virkeligheten forelå jo forutsetningene for å skape disse verdier, som bare er en
frukt av vår forståelse av naturlovene, og mennesket har heller ikke av seg
selv fått evnen til å utforske naturlovene og nyttiggjøre seg disse. Mennesket
er blitt i den grad selvgodt, at det har opphøyd seg til en slags gud.
Ut fra dette synspunkt må vi forstå materialismen. Det er også forståelig
at marxismen må bygge på denne materialisme. Marxismen er jo bare et system
som søker en løsning av samfunnsordningen i det økonomiske, i det materielle.
Marxismen grunner seg på den historiske materialisme, altså den materialistiske
eller økonomiske historieoppfatning. Historien blir et naturfenomen, som man
kan forstå utelukkende ut fra utviklingen av de menneskelige behov.
«Die Menschen gehen zur Erhaltung ihrer Existenz von ihrem Willen
unabhängige Produktionsverhältnisse ein», sier Marx. Historien blir et resultat
av den økonomiske utvikling, som bestemmes av motsetningen mellom den
utbyttende og den utbyttede klasse.
Hele feilen ligger deri at mennesket ikke kan utfoldes i det materielle
sosiale plan. Mennesket er framfor alt en åndscelle, og menneskets frigjørelse
og utløsning kan ikke oppnåes i materialismen, hvor ikke «åndsverdiene blir
selvstendige og får egen verdi.
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
