Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
monene som tvinger en til å handle som en gjør. Hva nytter det å kjempe mot
naturens lov! Alt ansvar bortfaller, og man lar alle drifter få fritt spillerom.
Det er en av våre viktigste oppgaver å arbeide for en ny ånd i det norske
folk.
«Vi må bygge på vår nordiske folkeætts kulturbærende og skapende
idéer — ære, frihet og plikt — og på et åndelig, nasjonalt og sosialt livssyn
med forståelse av hver enkelts verd og muligheter innenfor samfunnets ramme.
Vi må finne igjen røttene til vår kraft og gi dem nytt liv. Folkeånden må reises
og renses.» (Quisling.)
Den norske folkeånd, ja, den som ingen reell eksistens har etter den
materialistiske historieoppfatning.
Vi vil se om den er svunnen, fedres sterke ånd i dag!
Skulle det ikke være en realitet i den norske folkeånd, den som lever og
utvikler seg i hver nordmann i dag? Men den må reises og renses. Vår
nasjonalfølelse må bli ett med vårt arbeid for å høyne den norske folkeånd. Vi må bli
som en del av den. Først da er vi med og bygger vårt land. Vi må rense ut all
materialismen og egeninteressen, og vi må rense ut all halvhet. Det sitter litt
av en Peer Gynt i enhver av oss:
«Jeg får gå utenom dette på sett og vis,
så det hverken blir vinning eller forlis.
En får skyte slikt fra sig og få det glemt.»
Heller ikke vinner vi fram hvis vi ikke slår ned på splittelsen, spliden
og egeninteressen i oss. Det er nesten symbolsk når det er korsbroderen i
«Kongsemnerne» som sier:
Går til sin gjerning de norske menn —
viljeløst, vimrende, vet ei hvorhen,
skrukker sig hjertene, smyger sig sindene,
veke, som vaggende vidjer for vindene,
kan kun om en ting i verden de enes,
den, at hver storhet skal styrtes og stenes,
heises som merke usseldoms klute,
setter de æren i flukt og i fall,
da er det bisp Nikolas som er ute,
Bagler-bispen som røkter sitt kall!
Det er som om Ibsen skulle stå lyslevende i blant oss i dag og uttale sin
dom over de borgerlige. Det var de borgerlige som skulle danne reaksjon mot
det materialistiske livssyn, mot åndelig og moralsk forsumpning, mot spliden
og hatet.
Men hva ser vi? De rører ikke så meget som en lillefinger for å stanse
utglidningen. Fordi nedbrytingen og forfallet hos dem selv allerede er blitt så
62
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
