Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
har klart strabasene ved fisket nord i isen og ute på bankene i havet. Derfor
har vi også hevd på disse banker og derfor har vi også plikt på oss til å
beskytte dem. Vi må beslaglegge havet og ikke overlate det til England.
Det er typisk for den liberalistiske tidsalder å hevde at havet er for alle,
havet er internasjonalt. Vi mener at havene skal ikke være fri tumleplass for
den internasjonale utbytterkapital. Liberalistene sier at det ikke er
gjennomførbart for et land å beslaglegge noen del av havet for seg, det er riktigere å
konkurrere med andre. Men dette er bare et spørsmål om makt. Den som i
generasjoner har bevist at han kan fiske i Ishavet, han skal også fiske der oppe.
Spørsmålet blir om det fortsatt skal være Norskehavet der oppe eller ikke, om
vi skal bøye oss som hittil og si ja og amen til alt det de andre stater
bestemmer for oss, til meningsløse sektorprinsipper, og fortsette som husmannsnasjon
eller hevde oss på alle de områder hvor vi har rett og plikt til å hevde oss
i kraft av vår dyktighet og vår innsats.
Vårt folk har store muligheter. Hvis vi kan befri oss for det kvelertak
som marxismen og liberalismen har, og komme ut av den sump vi langsomt og
sikkert er sunket ned i, hvis vi kan gjøre oss nasjonalt fri igjen og hevde oss
som folk, da er det sikkert at vi kan skape et lykkelig Norge for dem som
kommer etter oss og gi et verdifullt bidrag til den nordiske kultur.
FRIHET, LIKHET, BRODERSKAP
Foredrag i serien «Den nye tid» i Oslo, 15. februar 1934.
Frihet, likhet, broderskap. Det var den franske revolusjons slagord. Det
var de menneskerettigheter som skulle prege det nye Frankrike og det nye
Europa. Men hvordan er det gått? Det er vel neppe noe slagord som er blitt
mer misbrukt enn nettopp dette. Den edle parole ble snart glemt, og vi ser
hvorledes de herskende skyndte seg å finne en passende forklaring på
betydningen av disse tre ord. De gamle slagord fikk en slags dobbeltbetydning som
man bekvemt kunne forandre, alt etter som det passet til ens egen fordel eller
ikke. Vi skal se litt på hvorledes denne utvikling av begrepene er foregått i de
såkalte borgerlige samfunn.
Således ser vi hvorledes den liberalistiske kapitalisme blomstret opp i ly
av frihetsidealet. En fransk politiker uttalte en gang som liberalismens slagord:
«Berik Eder!» — og dette ord ble virkelig et motto så vel for den enkelte som
for staten. Jo bedre det går den enkelte i staten, desto bedre går det også
den hele stat. Jo mer den enkelte kan berike seg selv, jo bedre går det også
de andre. Dette ville vært riktig, dersom staten sørget for at denne rikdom
også kom de andre, altså hele samfunnet til gode. Men det motsatte har vært
tilfelle. Loven om kreftenes frie spill ble hevet opp til et slags moralsk og
økonomisk evangelium. Staten skulle direkte understøtte dem som søkte å skaffe
64
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
