Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gang; men det er ikke tilfelle. Mellom den forrige arbeiderregjering og
forholdene i dag ligger den såkalte Quislingsak, etter hvilken Stortinget med to
tredjedels flertall erklærte seg enig i at «Arbeiderpartiet er et revolusjonært
parti, som så snart det finner tiden inne til det — vil gå til en voldelig
revolusjon og uten hensyn til folkets flertall vil søke å erobre samfunnsmakten
for Arbeiderpartiet.»
Etter disse utredninger er det ikke fremkommet noe som har avskrekket
Arbeiderpartiets revolusjonære, marxistisk-kommunistiske innstilling.
Vi kan derfor ikke annet enn å stemple det som fedrelandsforræderi,
når de borgerlige partipolitikere i sin ansvarsløshet skaper en situasjon som kan
resultere i en marxistisk regjering.
RESOLUSJON
«300 nasjonalsinnede kvinner og menn samlet til et møte i Stavanger den
14. mars, vil bestemt protestere mot at regjeringsmakten i strid med Norges
konstitusjon og lover, overgis til et revolusjonært marxistisk parti. Vi krever
at partihensyn og personlige hensyn nå stilles til side, og at det
overensstemmende med grunnloven skapes en nasjonal riksregjering uavhengig av
partipolitikken.»
HVA ER MARXISME?
Utdrag av foredrag på diskusjonsmøte i Folkets Hus
i Stavanger 3. april 1935.
En kritikk av marxismens teori.
I innledningen til Det norske Arbeiderpartis prinsipielle program
som ble vedtatt uforandret på Arbeiderpartiets landsmøte 1936 står det:
«Partiet som bygger på marxismen og de erfaringer som er vunnet
gjennom kamper i Norge og andre land». Hva er så denne marxisme?
Marxistiske teoretikere påstår at marxismen utelukkende er en
vitenskapelig forskningsmetode og ikke noe annet. Jeg vil fremholde at den
er noe mer enn det. Den er en lære, som bygger på bestemte
forutsetninger, som ikke kan bevises. Men den er mer enn det. Den er for dem
som aktivt og bevisst går inn for den marxistiske lære, en religion.
Og da denne lære anvendes og danner grunnlaget for politiske
partier, blir marxismen også en aktivt kjempende politisk bevegelse som
forfølger bestemte praktiske mål.
Man kan bedømme marxismen enten ut fra dens teoretiske
grunnprinsipper, altså ut fra marxistenes egne skrifter, eller man kan bedømme
den ut fra det den har ført til i praksis, altså hvilke virkninger denne
lære har hatt på de politiske kamper, med andre ord, hva marxismen
har ført til i praksis. Jeg skal forsøke å behandle marxismen ut fra begge
disse synsmåter.
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
