Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bare er midler for den såkalte herskende klasse til å undertrykke det arbeidende
folk. På samme måte påstår de også at religionen og morallovene likeledes er
midler for den herskende klasse til å holde det arbeidende folk undertrykt.
«Religion er opium for folket».
Religionen oppfattes av marxistene som en slags dulmende gift, som
hindrer de undertrykte i å reise seg mot undertrykkerne. Sin klassiske formulering
har denne marxistiske oppfatning fått hos Marx selv. Vi finner dette i Karl
Marx: Kritikk til den Hegelske rettsfilosofi:
«Den religiøse elendighet er på den ene side uttrykket for den virkelige
elendighet, og på den ånnen side protesten mot den virkelige elendighet.
Religionen er det lidende vesens sukk, en hjerteløs verdens sinnelag, liksom
den er de åndløse tilstanders ånd. Den er opium for folket.
Opphevelsen av religionen som er folkets illusoriske lykke, er kravet om
en virkelig lykke. — Kravet om å oppgi illusjonen om sin tilstand er kravet
om å oppgi en tilstand som trenger illusjoner. Kritikken av religionen er altså
i sin spire kritikken av den jammerdal hvis helgenskinn religionen er.»
Avgjørende brudd med den kristne tro.
På dette punkt bryter marxismen avgjørende med den kristne tro. Synden
er her uttrykk for næringssorger. Og tanken på en syndsforlatelse blir uttrykk
for forsøket på å oppheve den materielle nød.
Lenin som har ført marxismen videre, uttrykker denne oppfatning enda
tydeligere:
Religionen hører til de åndelige lenker som binder folkemassene til evig
arbeid for andre i nød og elendighet. På samme måte som den villes vanmakt
i kampen mot naturen hos ham fremkaller troen på guder, djevler og alskens
overnaturlige makter, skaper de utbyttede klassers vanmakt overfor utbytterne
troen på et bedre liv etter dette. Religionen lærer alle som arbeider for andre
og lider nød, å vise ydmykhet og tålmod her nede, og trøster dem med håpet
om en lønn i himmelen. Den lærer dem som lever av andres arbeid å øve
veldedighet her på jorden som en billig rettferdiggjørelse for utbytningen og
som rimelige inngangspenger til den himmelske salighet. Religionen er opium
for folket. Den er et åndelig fusel som bedøver kapitalens slaver, utvisker deres
menneskeansikt og bringer dem til å glemme sitt krav på en noenlunde
menneskeverdig tilværelse.
Men den slave som er seg slaveriet bevisst og tar kampen opp for sin
frigjørelse, har delvis opphørt å være slave. Den moderne klassebevisste arbeider
som har gått industriens og storbyens skole, avviser foraktelig alle religiøse
fordommer. Himmelen overlater han til prestene og de borgerlige gudsmenn,
selv åpner han kampen for et bedre liv på jorden. I dag slutter arbeiderklassen
opp om sosialismen som på vitenskapens grunn vil splitte religionens tåker,
løsrive arbeiderne fra troen på det hinsidige ved å samle dem om kampen for
et bedre liv på jorden.»
91
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
