Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blitt henrettet over 1% million mennesker, derav 6 000 lærere og professorer,
8 800 læger, 54 000 offiserer, 8 000 geistlige, 260 000 soldater, 105 000
politioffiserer, 48 000 politibetjenter, 13 000 embetsmenn og 355 000 andre
intellektuelle, 192 000 arbeidere og 815 000 bønder.
Og man må ikke tro at denne terror er blitt mindre. Nylig så vi
hvorledes bolsjevikene tok en blodig hevn over mordet på Kirow som var medlem
av det Politiske Byrå, og hvorledes tusener av såkalte kontrarevolusjonære eller
tvilsomme individer deporteres. Bøndene deporteres, tvangsforflyttes og
skytes i massevis, dersom de ikke vil finne seg i kollektiviseringen.
En hel del av våre hjemlige marxister tar riktignok avstand fra disse
bolsjevikiske metoder; men at Russland tross alt står som idealet fremgår av
de solstrålefortellinger som den marxistiske norske presse til stadighet
oppvarter med.
Da jeg i et foredrag om Sovjet-Norge her i Stavanger viste fram lysbilleder
av Lenin, Stalin og andre bolsjeviker applauderte de tilstedeværende marxister
etter beste evne.
Etter 17 års marxistisk styre er dette ideallandet fremdeles under det
mest uinnskrenkede diktatur og praktisk talt kulturelt avsondret fra
utenverdenen. Marxistenes mål er å gjøre Norge til et Sovjet-Norge, som en del av
de forente sovjetrepublikker.
Om forholdene i Russland i dag er det vanskelig å si noe bestemt. I hvert
fall kan man ikke stole på beretninger fra de delegasjoner som føres rundt som
en saueflokk av bolsjevikene og får se alle de storartede nybygninger. De får
jo selvsagt ikke se noe av det arbeidende folks nød. Men av de sovjetrussiske
aviser fremgår jo atskillig om de vanskeligheter som man har å kjempe med.
Det er også karakteristisk at alle de ting som marxistene skulle avskaffe, og
som marxistene hos oss fremdeles ivrer for å avskaffe, det har man i Russland
igjen måttet innføre. Således er det neppe noe land hvor det er så stor
variasjon i arbeidslønningene som i Russland, mens marxistene her krever samme
lønn for den dyktige som for den udugelige arbeider. Jeg kan her bare referere
til hva foran sitert «delegat» skriver i «Arbeider-Ungdommen», nr. 1 — 1935:
«Gjennomsnittslønnen ved fabrikken var etter de opplysninger vi fikk,
189 rubel, laveste lønn 140 rubel. Men da lønningene er meget varierende
kunne flere av de beste arbeidere i enkelte tilfelle nå opp i 600 rubel pr.
måned.»
Og hvorledes arbeiderne lever, får man også et lite innblikk i ved å lese
hva samme referent skriver i «Arbeider-Ungdommen». Man vil sikkert ikke
kunne beskylde ham for å male tilstanden for svart:
«Etter de opplysninger vi fikk og etter hva vi kunne konstatere ved besøk
i butikkene, kan vi si at lønningene absolutt er til å leve av, og leve godt, men
selvfølgelig ikke i overflod.»
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
