Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN JØDE HAR INTET FEDRELAND
Utdrag av foredrag i Bodø 4. august 1935.
Det marxistiske livssyn er et grunnsyn som er direkte avfødt av
liberalismen. Denne fører nemlig i lengden over i sin motsetning: at staten skal ha all
eiendom, og rådighet over alle produksjonsmidler, med andre ord få hals og
håndsrett over det norske folk.
Marxismen er en lære, utformet av jøden Karl Marx. En jøde er
internasjonal og har intet fedreland. Han bygde derfor sin lære på det
internasjonale. Det norske Arbeiderparti henger fremdeles fast ved denne utenlandske
lære, som ikke har noe med norsk tankegang og norsk folkelynne å gjøre. Vårt
folk er i dag ført inn på et internasjonalt, fremmed spor som ikke kan føre
fram, og som vil føre folket i ulykke. Marxismen mener ikke at utviklingen
ledes av de store menn, og deres tanker og idéer, men av
produksjonsforholdene. De er for dem det primære. Et slikt livssyn er avgjort i strid med alt
åndsliv, med vår kristne religion og med norsk tankegang.
Vi må se det hele historisk og finne fram til det som binder oss alle
sammen i denne oppløsningens tid, og det er det nasjonale, det at vi er runnen av
samme rot, at vi alle har noe av våre forfedre i oss, som vi skal bringe videre
og utvikle. Dette må vi søke tilbake til når alt glir ut. Denne fellesfølelse som
i en tid som denne oppstår, at vi er en del av det samme folk, den må vi verne
og bygge videre på. På den ene side er vi selvstendige, frie individer, og på
den ånnen side må vi huske at vi først oppnår vår fulle utvikling som en del
av det norske folk. Vi har alle interesser til felles, er i samme båt. Da våkner
den sanne fedrelandskjærlighet. Det man elsker det ofrer man også for, og
vi må alle være villige til å yte en innsats for vårt folk.
NS bygger på den kjærlighet som betinges av offer, ikke den som vi
opplever hvert år den 17. mai, som ytrer seg i ha-stemte taler og ender i et
muntert lag. Vi må være villige til å gjøre noe for våre landsmenn som sitter i
trange kår, gjøre noe for å bringe landet på fote igjen, sette fellesfølelsen foran
våre egne små særinteresser.
I Stortinget ser vi hvorledes de forskjellige partipolitikere driver sin
hestehandel og støtter hverandres små særinteresser uten å tenke på at de sitter
der som representanter for hele det norske folk. De «sitter» regjering, «sitter»
storting, og utretter ingenting. Og arbeidsløsheten stiger.
Og når Det norske Arbeiderparti har tatt makten, viser det seg at det
heller ikke har noe nytt å bringe, annet enn en litt flottere borgerlig politikk.
Det er de samme metoder, bare litt flottere, litt mer storstilt. Det parti som
for litt siden stemte mot de borgerliges skatter med nebb og klør, det innfører
nå en skatt som føles verst for dem som har det trangt og smått. Det er et
bedrageri overfor folket.
105
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
