Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORSORGSVESENET Utdrag av foredrag på medlemsmøte i Stavanger
28. november 1935.
Når man sitter i forsorgsvesenet og arbeider med disse ting og kommer
til bunns i de fortvilte tilstander som hersker nå, blir man mer og mer
overbevist om at Nasjonal Samlings syn på disse ting er den eneste mulighet for
bedre kår. Vi må gå til bunns i tingene, se helt historisk på forholdene, ikke
fra dag til dag. Vi beveger oss mer og mer i sosialistisk retning, i retning av
det felles, at vi må stå sammen og samarbeide i alle ting. Det er en helt
naturlig vei. Vi blir mer og mer avhengig av hverandre. Før i tiden var det
foreldrene som helt ut tok seg av barnas oppdragelse. I dag har man sosiale
institusjoner av enhver art som hjelper til med dette, man har sosial forsorg og
trygd av enhver art. Samfunnet går mer og mer over til å overta opplæringen
av ungdommen i de forskjellige yrker, det som før faren gjorde. Spørsmålet
blir da hvilket syn som skal ligge til grunn for den nye samfunnsordning som
må komme. Det liberalistiske syn har helt utspilt sin rolle. Det regner man
ikke med lenger. Det blir da det marxistiske syn eller Nasjonal Samlings
solidariske syn kampen kommer til å stå mellom. Det blir bare disse to veier å
velge mellom. Vi mener at den marxistiske vei er gal. Det blir til utjevning
av alle. Alle er like og må arbeide for staten og alt som heter selvbergingsvilje
blir ødelagt. Med Arbeiderpartiet i spissen arbeider dette seg fram nå hos oss.
De borgerlige er i høyeste grad med på disse noter og ber statsråd Madsen om
støtte til sine forskjellige foretagender og bedrifter og blir mer og mer avhengig
av statens nåde. Hver fisker, hver gårdbruker får bidrag når han ber om det
og arbeider seg mer og mer inn i et håpløst avhengighetsforhold til staten.
40 000 fiskere har søkt staten om bidrag. De har fått 4 millioner. Det blir
100 kroner på hver. Det er snart ingen mann i dette land som klarer seg uten
tilskudd og hjelp.
Det er oppløsning og forfall overalt og innen alle stender og bransjer i
vårt land, og det kan være av interesse å sammenligne forholdene hos oss i dag
med tilstanden i et av de kulturfolk som er gått under. Hvis vi tar for oss
tilstanden i det gamle Roma under keiserne, vil vi se de samme tegn på forfall.
Vi vet at bøndene var forgjeldet, så de måtte gå fra gård og grunn. De drev
så inn til byene som ble befolket med en stor skare arbeidsløse som levde på
statens bekostning. Deres eneste krav var brød og sirkus.
Det er ikke lønnsomt i dag å være bonde i Norge. Kapitalen har alt å si.
Børsene og bankene regulerer og bestemmer alt og er det eneste som staten tar
hensyn til. I vårt liberalkapitalistiske samfunn er bøndene så forarmet på grunn
av skatter, gjeld og renter at det ikke lenger svarer seg for dem å drive
jordbruk. Kjærligheten til arbeidet og til alt som er sunt og sterkt, som høyner et
folk, forsvinner, og umoral og forfall av enhver art blir mer og mer
fremherskende.
107
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
