Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tiden. Riktignok foregår denne reportasje mest hviskende eller bak nedrullede
gardiner, livlig understøttet av «His masters voice» fra London. Det er disse
folk som ikke bare sitter i blendede stuer, men som også har trukket et svart
gardin ned foran hjernen, så de ikke lenger kan tenke. Det er forbausende hvor
mange som selv mener de er gode kristne, ikke tar det så nøye for tiden med
det 8. bud: «Du skal ikke si falsk vitnesbyrd mot din neste,» og vi kan gjerne
ta med Luthers forklaring: «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke er falske
og lyver på vår neste, forråder ham, baktaler ham eller fører ondt rykte over
ham, men unnskylder ham, taler godt om ham og tar alt i beste mening.»
Hvordan stiller det seg i så måte med omtalen av Vidkun Quisling og
Nasjonal Samling? Forsøkte man å forstå det som Quisling gjorde for å redde
folket vårt fra å bli behandlet som en hærtatt nasjon? Talte man vel om ham
og tok alt opp i den beste mening?
Og hvordan har det i det hele tatt forholdt seg med dette
i Nasjonal Samlings kamptid fra 1933 og utover? Har ikke den partipolitiske
presse vært et eneste hylekor av løgn og bakvaskelse om Vidkun Quisling og
Nasjonal Samling? Ikke noe middel var simpelt nok når det gjaldt å komme
denne bevegelsen til livs. Hele partiapparatet ble mobilisert. Og partiene
satte også hele statsapparatet i gang mot NS. Alle artikler om det nye syn på
samfunnet, som vi søkte å vinne forståelse for blant folket, ble konsekvent
nektet opptatt i alle partiavisene. Og når vi forsøkte å vinne gehør ved å skape
vår egen presse, så rottet de seg sammen disse rikfolk som profiterte på det
gamle systemet og innledet annonse- og abonnements-boikott av vår presse,
inntil våre kampfeller ikke hadde flere penger å ofre.
Dette korrupte undertrykkelsessystemet,
dette menings- og pressediktaturet i landet vårt, var det man kalte frihet, altså
frihet for det gamle system til gjennom presse og kringkasting på alle måter å
undertrykke alle nye meninger. Ja, dette diktatur her i landet var så sterkt,
at denne bladmannen for fullt alvor skriver, at hadde det vært tale- og
pressefrihet her i landet, altså oppfattet på hans måte, så ville NS aldri våget å by seg
fram. Det er tapet av denne friheten for seg selv og ikke for de andre som disse
gamle partipolitikerne nå beklager.
Men den slags frihet skal aldri komme igjen! Bladet har nå en gang for
alvor vendt seg. Nå kan jo disse folkene få lov til å forsøke litt hvordan det
kjennes når de ikke kan få slippe til med sine skriverier i pressen. Det er i
virkeligheten akkurat som før. Rollene er bare ombyttet. Og forholdet er til
og med det, at forholdet fremdeles ikke er helt omsnudd, for
fremdeles er den gamle presse stengt for Nasjonal Samlings tanker.
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
