Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De marxistiske «lønnsomhets»-foranstaltninger går derfor i virkeligheten
kapitalens ærend og ikke bøndenes. Marxismen representerer jo i
virkeligheten den verste form som finnes for kapitalisme, nemlig statskapitalisme, hvor
hele folket gjøres til slaver av kapitalen.
Det som i dag kreves er en ny vurdering av verdiene, en ny oppfatning,
eller kanskje riktigere: en gjenreisning av den gamle oppfatning av jorden som
slektens odelsgods. Ættegården må igjen beskyttes slik at den ikke kan bli
kasteball for kapitalistiske interesser.
Det er karakteristisk å se hvordan borgerlige og marxistiske aviser skriker
opp om, at nå blir det bedre tider for bøndene, for gårdverdiene begynner å
stige. Denne oppfatning viser klart hele det forvrengte syn som i dag gjør seg
gjeldende. Det blir slett ikke bedre tider for bonden med høyere gårdverdi;
men det blir bedre tider for kapitalen. Ved å innskrenke mulighetene for
kapitalen til å kunne spekulere i jordeiendom og derved trekke profitten ut av
hendene på bonden, vil man kun oppnå at gårdverdiene synker, og da vil jo også
automatisk jordbruket bli lønnsommere. For odelsbonden og for
bondesamfunnet i sin helhet, har det ingen interesse at jordverdien er høy. Bonden er kun
interessert i at gården kan forbli uantastet i ætten, og at gården beskyttes mot
kapitalistisk spekulasjon med derav følgende gjeldstrelldom. Veien til å skape
sunnere forhold i vårt bondesamfunn og dermed i hele folket, går derfor
gjennom en nasjonal bondepolitikk som igjen sikrer jorden for bondens ætt. Først
da kan en gjeldsordning virkelig bringe resultater av varig verdi for vårt
bondesamfunn.
Å arbeide for «lønnsomhet» uten samtidig å sikre jorden for bøndene
og skaffe en rettferdig gjeldsordning, er i virkeligheten ikke noe annet enn
fortsatt å gå kapitalismens ærend, hva enten den som arbeider for dette gjør
det ut fra et liberalistisk eller ut fra et marxistisk statskapitalistisk syn.
«Vestlandets Avis», 18. september 1935.
VENSTRE I NØD
Det vakte ikke så liten forferdelse blant venstrevelgere her vest, at
Venstres programkomité ikke hadde tatt med noen post om vern av de kristelige
og moralske verdier. Det kan heller ikke være så at programkomitéen ved et
tilfelle har glemt denne post, for det står uttrykkelig «fri religionsutøvelse».
I venstreorganet Stavanger Aftenblad klager «Venstrevelger» sin nød og
fremholder at Dagbladets syn ikke må bli Venstres syn.
Men hva er i det hele tatt et parti hvis syn kan reguleres ved flere eller
færre poster i et program? Hva er et parti hvis kurs man ikke kjenner? Et
slikt parti har i virkeligheten ingen berettigelse. En politisk bevegelse som
har leverett og mål må representere et bestemt livssyn, og folket slutter opp
om bevegelsen fordi de er enige i dette livssyn.
188
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
