Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FOR ELLER MOT
Vi pekte i går på hvorledes konfliktsituasjonen omkring det etiopiske
spørsmål nyttes ut på den ene side av de internasjonale liberalistiske krefter
som representerer pengeveldet, og på den ånnen side av de internasjonale
marxister for å rette et slag mot de nasjonale og sosiale reisninger i alle land. For å
oppnå dette ser vi hvordan den marxistiske og også den borgerlige liberalistiske
presse helt ensidig fremstiller konfliktsituasjonen og fremstiller f. eks.
Englands handlemåte som diktert ut fra fredsønsker og ut fra ønsket om å støtte
det såkalte Folkeforbund, mens den i virkeligheten er likså imperialistisk som
det fascistiske Italias.
Når England trekker sammen sin krigsflåte i Middelhavet for, som det
heter, å avverge krigen og verne om Folkeforbundets prestisje, så er det i
virkeligheten bare fordi England føler imperiets interesser i Afrika truet. Snakket
om å beskytte folkeforbundsstaten Etiopia tar seg unektelig noe eiendommelig
ut på bakgrunn av de kjensgjerninger, at England i 1925 gjennom en
noteveksling med Italia tilsa dette land støtte under bygging av en jernbane som skulle
forbinde italiensk Somaliland og Eritrea tvers gjennom Etiopia. Når de
land-strekninger som i dag er underlagt den etiopiske keiser ikke allerede forlengst
er kolonisert av stormaktene, så skyldes dette utelukkende stormaktenes
rivalisering. Opptagelsen av det usiviliserte Etiopia i Folkeforbundet må sees på
bakgrunn av den samme rivalisering av stormaktene.
Det engelske «Westminster Gazette» skrev i 1922:
«Storbritannia ville ikke ha særlig vanskelig for å finne forsvarlige motiver
for intervensjon, hvis det skulle treffe en endelig bestemmelse om å slåss mot
uordenen og elendigheten i dette land (Etiopia). Slaveriet og slavehandelen
alene ville være tilstrekkelig begrunnelse.»
Da Fridtjof Nansen i sin tid så sterkt advarte mot Etiopias opptagelse i
Folkeforbundet, så var det utvilsomt fordi han forutså hva som ville komme.
•
Når vi helt saklig søker å belyse de forskjellige forhold omkring denne
konflikt uten å la oss påvirke av den imperialistiske og marxistiske propaganda,
så heter det straks i den marxistiske presse, at vi stiller oss på Italias side.
«Iste Mai» skriver at «Vidkun Quisling har på den internasjonale
fascistkongressen tilsagt Mussolini solidaritet og støtte fra sine norske kampfeller».
Hverken Quisling eller noen ånnen NS-mann har noensinne tilsagt Mussolini
støtte.
Hva det nye verdensforbund av nasjonale folkereisninger i Europa
konstaterte var:
at de internasjonale institusjoner som er fremgått av fredstraktatene har
forfeilet sin oppgave som var å sikre forståelsen mellom folkene og fremme
191
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
