Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SAMARBEID OG GJENSIDIG FORSTÅELSE
MELLOM FINNLAND OG NORGE
Jeg viste i forrige avsnitt at kravet i dag er en styrkelse av vårt forsvar,
særlig av vår marine, for at vi kan sikre Nord-Norge mot angrep fra øst. Et
sterkt norsk forsvar vil også minske faren for angrep på Finnland, da det er
usannsynlig at Sovjetveldet vil gå til angrep på Finnland alene. Norge vil da
også komme bort fra den uverdige stilling å leve i skyggen av Finnlands
forsvar. Følelsen i Finnland av å virke som støtpute, å være tvunget til å
opprettholde et sterkt forsvar, mens Norge nærmest er likegyldig, skal jo ikke
tjene til å øke respekten for Norge i Finnlands øyne.
Vi må erkjenne at Finnland og Norge i nord har de samme interesser,
når det gjelder forsvaret. Men også på en rekke andre områder har vi felles
interesser. Befolkningen i grensetrakter vil alltid være mer eller mindre
avhengig av hverandre, og det ligger derfor i begge lands interesse å øke
samkvemmet og den gjensidige handel. Betingelsen for et fruktbart samarbeid er
gjensidig tillit. Det må bli Finnlands sak å skape den atmosfære av trygghet,
som begge de to nabofolk kan bygge videre på. Først og fremst ved å ta
avstand fra påstanden om at det har lykkes Norge å få under seg uforholdsmessig
vidstrakte strekninger som burde tilhørt Finnland. Videre må Finnland ta
avstand fra alle slags planer om et «Stor-Finnland» på Norges bekostning.
ET SOLIDARISK NORSK FOLKESAMFUNN
En av betingelsene for et godt forhold mellom to nabofolk er også at
levevilkårene og de økonomiske forhold er mest mulig de samme på begge
sider av grensen. Her har vi meget å lære av Finnland. Veien opp gjennom
Nord-Finnland er forlengst ’bygd helt opp til Petsamo ved Ishavet. I Norge
arbeides det fremdeles med riksveien til Finnmark, og en reisende fra Vardø
kommer meget snarere til Oslo ved å reise gjennom Finnland og Sverige enn
gjennom sitt eget land.
Vi må heller ikke glemme at befolkningen i Nord-Norge lever under
vanskelige klimatiske forhold. Den har også av denne grunn krav på sine
landsmenns særlige oppmerksomhet. De nordmenn som er villige til å bygge og bo
i våre nordligste landsdeler, og som må gi avkall på mange av de materielle
fordeler som vi har lenger sørpå, har i virkeligheten et rimelig krav på å bli
beskyttet ved at vi letter livsvilkårene for dem så meget som mulig, ved lavere
skatter og på annen måte.
Veinettet i Nord-Norge bør utbygges hurtigere, og arbeidet med
Nordlandsbanen forseres.
228
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
