Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men hvor var våre styremakter i denne skjebnetime, de som satt der med
det fulle ansvar for land og folk? Hadde de vært forutseende og stod der slik
at de kunne møte de store begivenheter vel forberedt? Tok de ledelsen i sin
hånd og staket ut en klar linje for den vei vi skulle styre? Å nei, det var ikke
så vel. De meldinger som utgikk fra våre styremakter var preget av en enda
større ubesluttsomhet og forvirring enn de tanker som rørte seg i det norske
folk. Over hals og hode forlot storting, konge og regjering
sentraladministrasjonen på flukt opp gjennom landet. Og embetsmennene satt igjen i
departementene og visste hverken ut eller inn. Det er forresten sant, én ting hadde
våre politikere forberedt omhyggelig, og på det punkt klikket det heller ikke:
de sørget for å få landets gullbeholdning med seg, da de drog.
De hadde jo der også gode forbilder. Vi minnes i denne forbindelse
Ilaile Selassie og kong Zogu og sjefen for den såkalte lovlige spanske regjering
Negrin, som også innskipet seg i rett tid med sine respektive folks sparepenger,
omhyggelig pakket ned i kasser. Det sies at kong Zogu i denne transport også
medbrakte en kasse med Albanias jord. Våre politikere renonserte visstnok
på dette tillegg. De var i første rekke realpolitikere, som innskrenket seg til å
ta med det som til enhver tid kunne omsettes på det kapitalistiske
verdensmarked.
I all denne forvirring som oppstod på grunn av politikernes ansvarsløshet
og hodeløse handlinger, visste folk hverken ut eller inn. Hvorfor
mobiliseringsordren først kom etter at de viktigste byer og depoter var besatt,
reflekterte man ikke så meget over i de dagene. Det var jo ikke så lett å skjønne
at årsaken var den, at politikerne hadde regnet med besettelse av landet fra
en helt annen kant, og at de derfor ikke torde mobilisere av redsel for at de
ærlige nordmenn skulle finne på å rette våpnene mot politikernes demokratiske
venner. Først lenge etterpå skjønte man og, at årsaken til at alt var så
uforberedt, at det ikke var lagt ut miner, og at det manglet både dette og hint,
skyldtes at farvannet måtte være klart for politikernes venner.
Hambro meddelte selv i «New York Times» den 13. juli 1940 at den
tidligere norske regjering ventet at Norge skulle bli besatt av vestmaktene. Ja,
han sa videre at den omstendighet som særlig bidrog til at Norges skjebne ble
så fort beseglet, var at den norske kystvakt på grunn av mørket natten til den
9. april ikke kunne se om de skip som samtidig kom til syne utenfor alle
viktige punkter på kysten var franske, britiske eller tyske.
For å dekke seg selv
satte partipolitikerne i gang en ryktekrig.
Men det skal innrømmes, at våre politikere kom i et litt underlig lys, og
det gjaldt da å renvaske seg overfor det norske folk, for det var jo klart, at slik
som Nygaardsvold og Koht og alle deres hjelpere hadde stelt seg, så kunne jo
10
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
