Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den moralske oppløsning i folket.
Den internasjonale kapitalismen holdt sitt inntog her i landet. Jakten
etter mammon begynte, arbeidere, skogsfolk og fiskere måtte trelle for den
utenlandske kapitals profitt. Bondegårdene sank dypere ned i gjeld for å skaffe
kontanter til renter og skatter. Velstand og vellevnet ble mål istedenfor middel.
Det norske folket glemte hva som virkelig er av verdi i livet. Ja, vi glemte til
og med at det er nødvendig å forsvare disse godene. Det dype forfall i folket
kan best karakteriseres ved at partipolitikerne foran valgene reiste rundt og
underbød hverandre når det gjaldt bevilgning til forsvaret, og kronen på
verket ble satt da ridderen av det brukne gevær ble gjort til forsvarsminister.
Mannen som ville ødelegge forsvaret ble satt til øverste sjef for dette forsvaret.
Umoral og vellevnet var løsenet. Utenlandske reisende i umoral trålet
landet og spredte sin gift, understøttet av såkalte fredsforeninger, frihetsligaer
og folk som kalte seg sosialister. Til slutt fikk vi som øverste helsemyndighet
en mann som gikk inn for abortus provocatus. Til å stelle med det norske
folks liv og helse sattes en mann som ville det norske folks død.
Hvilken «frihet» hadde del norske folket under demokratiet?
Og i Folkeforbundet var Norge representert av internasjonale
snakkema-skiner som aldri rørte en hånd for å tale Norges sak, men som vel kunne
turnere sine ord ved internasjonale middager, og i den hjemlige presse svinge
seg opp til en slags demokratisk verdensberømmelse. Det utrolige er at det
norske folket fant seg i dette og fant det helt i sin orden. Vi hadde jo
folkestyre. Var det noen som sa folkestyre? De mente vel ikke tilfeldigvis
parti-styre? For ikke å si partiterror. Ja, men vi hadde da frihet. Etter
grunnloven av 1814 hadde vi frihet, — frihet til hva? Frihet til å øve innflytelse på
landets styre? Neppe. Ikke hvis du ikke gikk gjennom partimaskinen og ble
et ledd i den, og tenkte som den, det vil si lot være å tenke.
Ja, men jeg hadde da frihet til å si og skrive hva jeg ville, sier du. Fikk
du kanskje lov til å tale i Kringkastingen om forsvaret eller om arbeidstjeneste?
Fikk du lov til å skrive i de store avisene om at partistyret var i strid med
grunnloven av 1814, og at grunnlovens ånd i virkeligheten var blitt helt
uthulet, slik at der snart ikke var noe igjen av den opprinnelige meningen?
Fikk du lov til å tale i Kringkastingen, eller skrive i de store avisene, at
folket burde danne en nasjonal samling mot partiveldet, at det var det norske
folket som burde bestemme her i landet og ikke partikaksene? Neppe. Men
vi fikk da lov til å tale om disse tingene på politiske møter, sier du.
Tilsynelatende, ja. Men mange husker nok at det ikke var så ganske få
forsamlingslokaler som ble nektet oss til slike møter. Man forsøkte så å holde møtene på
plasser og torv, men husker dere at det da kom folk som skrek og hujet og
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
