Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i vårt eget hus? Og skulle det ikke passe best for nordmenn å tilkjempe seg
denne friheten selv og ikke overlate det til England? De som i sin egen
Utenhet venter på at vi skal bli befridd av andre kommer forresten til å måtte
vente lenge. For i og med at den tyske krigsmakt behersker kysten fra
Kirkenes til Pyreneerne, så er den britiske innflytelse for alltid fordrevet fra Europa,
og den kommer aldri mer tilbake. Utfallet av den europeiske befrielseskrigen
mot den britisk-jødiske internasjonale kapitalisme er i virkeligheten avgjort.
De som ennå mener noe annet lar seg bare lede av følelsesbetonte ønsker, og
ii ar totalt mistet sin sunne dømmekraft. Dessuten er slike ønsker direkte i strid
med det norske folks interesser. For der er da vel ikke noen norske arbeidere,
bønder eller fiskere som for alvor ønsker den internasjonale kapital tilbake
igjen, ønsker at det fortsatt skal være britiske og andre internasjonale truster
som skal bestemme over arbeidslivet i landet vårt ut fra profitt-interesser
istedenfor ut fra folkets eget behov? De eneste som kunne tenke seg å ønske noe
slikt, det er de tidligere britiske leiesvenner og alle de som levde av
spekulasjon, levde av å utsuge det arbeidende folket. Men disse herrers ønsker
kommer vi ikke til å spørre etter i det nye Norge!
Europa er nå endelig befridd fra det britiske åk, og vi er midt inne i det
store nyskapningsarbeidet, som tar sikte på å organisere samarbeidet mellom
de europeiske folkene. I det nye Europa som vil stå fram etter krigens
avslutning, må også det norske folket finne sin plass. Vi har større muligheter
enn de fleste andre europeiske folkene til å spille en stor rolle i dette nye
Europa både økonomisk og kulturelt. Reichskominissar Terboven sa da også
i sin tale den 25. september at «jeg er viss på at Norge har en stor framtid for
seg innen rammen av den nyordningen som foregår i det europeiske rommet.»
Vårt lands store muligheter skal nå utnyttes.
Vi har i vårt land store materielle muligheter. Vi har framfor alt store
kraftkilder som hittil ikke har vært utnyttet. Vi har råstoffer som spiller en
stor rolle for forsyningen av det europeiske rom, metaller, skog og
celluloseprodukter, og råstoffer fra fiske og fangst, bare for å nevne noen av de
viktigste. Utbygningen av produksjonslivet er allerede i full gang midt under
krigen. Etter at den britiske fettrust måtte slippe taket i Norge, er allerede
utnyttingen av vår sildolje både i inargarinindustrien og i hermetikkindustrien i
full gang. En bedre foredling av dette råstoffet er av største betydning både
ernæringsmessig og økonomisk, og var en av befrielseskrigens første følger.
Denne foredlingen til høyverdige produkter kommer direkte våre fiskere til
gode i form av høyere priser. Ved et samarbeid med Tyskland innenfor det
europeiske rom vil det åpne seg uanede muligheter for eksport, ikke bare av
de varer vi kan produsere i dag, men også av alle de nye produkter som kan
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
