Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da den dansk-norske regjering grep til den utvei å trygge sine
handels-skip ved å la dem konvoiere av krigsskip, krevde englenderne likevel rett til å
visitere slike konvoier. 25. juli 1800 ble således fregatten «Freja» med en
konvoi på 6 norske og danske skip i kanalen forsøkt stoppet av en engelsk eskadre
på 6 skip. Sjefen på «Freja» avviste englendernes krav på visitasjon og sendte
en kule etter en engelsk båt som ble satt på vannet. Straks åpnet den
nærmestliggende engelske fregatt ild med hele sin bredside, og etter en times kamp
måtte «Freja» overgi seg.
Denne affære fant altså sted under /reds-tilstanden mellom Danmark—
Norge og England. Det kom til diplomatiske forhandlinger som ble ført i
temmelig bitter tone.
«Ogsaa var det karakteristisk, at Englænderne lode som det var dem,
der vare blevne angrebne. De maatte have saavel Oprejsning for det Skete, som
Sikkerhed imod en Gjentagelse af lignende fornærmelige Voldsomheder.
Det stakkels England kunde ellers igjen være udsat for at en dansk
Fregat angreb en hel Eskadre af dets Krigsskibe,» sier Holm (1, c., s. 323).
Det er den kjente engelske skinnhellige metode å begå de brutaleste
handlinger og all verdens urett under skinn av rettferdighet og humanitet, og
kaste skylden på den som blir angrepet.
I anledning av denne saken sendte England først sin prøvede diplomat
Lord Whitworth til København, men for å styrke ham ble det sendt med et
stort antall «Nelsonske diplomater» ■— en flåte på ikke mindre enn 19 skip,
hvorav 7 store linjeskip. •
Denne gang kom det ikke til kamp.
Slaget på Københavns red 1801.
Men noen få måneder etter sendtes en ny stor engelsk flåte mot
Danmark-Norges hovedstad, og heller ikke da var krig erklært.
Englands mest berømte admiral, Nelson, gikk til angrep på den
dansknorske flåte, mens denne lå avtaklet som i dypeste fred. Også under kampen
benyttet denne av englenderne så høyt ærede admiral seg av de gemeneste
metoder for å redde seiren for seg.
«I Virkeligheden kan man ikke tænke sig noget inhumanere og raaere
end Nelsons Trudsel i hans Brev til Kronprinsen om, at han vilde se sig nødt
til at opbrænde de tagne og med mange Saarede opfyldte Blokskibe, hvis ikke
Ilden stansede fra dansk Side,» sier Holm (s. 398). «Ingen Mand af Ære kunde
have udført en saadan Misgjerning.»
Dette slaget på Københavns red fant sted 2. april 1801.
Den britiske ånd som i de siste 300 år har svevet over havene kommer
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
