Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Etter en kort fred kom det i mai 1803 igjen til krig mellom England og
Frankrike, og også under denne krig gjorde England seg skyldig i en rekke
helt vilkårlige oppbringelser og territoriale krenkelser.
Flåteranet 1807.
Så kommer året 1807, det året da England om mulig overgikk seg selv
i skjendig opptreden overfor Danmark og Norge. Våren 1807 rustet England
sterkt. Norge fikk snart erfare mot hvem, men så sent som den 31. juli dette
året, uttalte Lord Castlereagh i Parlamentet, at de som rustningene var rettet
mot ikke måtte ane at det var mot dem.
Den 3. august 1807 gikk en engelsk flåteavdeling på 12 svære linjeskip
foruten mindre fartøyer under admiral Gambier til Øresund, vekslet
vennskapelig salutt med Kronborg og fortsatte ned sundet.
Et par dager senere kom en lignende engelsk styrke samme vei, mens en
tredje flåteavdeling styrte ned Storebelt, slik at Sjælland ble fullstendig
omringet av engelske krigsskip.
Englenderne betalte den vanlige toll av transportskipene, sendte offiserer
til Kronborg for å komplimentere kommandanten, lot båter gå inn til
Helsingør for å kjøpe proviant osv.
Tilsynelatende så det hele svært pent ut.
Landene var ikke i krig med hverandre. Den engelske sendemann i
København, Garlike, hadde gitt regjeringen i København de sterkeste
forsikringger om sitt hoffs gode sinnelag og i sine depesjer hjem sterkt framhevet
Danmark—Norges iver for å holde fast ved nøytraliteten.
Så kom plutselig 8. august en engelsk diplomat, Sir Francis Jackson, til
Kiel, hvor han først overfor Christian Bernsdorff og deretter overfor kronprins
Frederik kom med sine berømte krav, bl. a. om den dansk-norske flåtes
utlevering til England.
16. august begynte den første landgang av i alt 36 000 engelske soldater
og matroser på Sjælland.
Fra dansk—norsk side ble det vist en fredelig holdning like til det siste.
Så sent som 14. august fikk englenderne i Helsingør kjøpe tømmer og planker
— som de like etterpå brukte ved landstigningen.
Natten mellom 14. og 15. august ble vaktskipet ved Helsingør, den gamle,
nesten ubrukelige dansk-norske korvett «Fredriksværn» erobret av englenderne.
«De engelske Befalingsmænd vare for praktiske Folk til at bryde sig om,
at Krigen endnu ikke var begyndt,» sier Holm (II, s. 261).
Så ble da den dansk-norske flåte ranet, mens den lå opplagt som i dypeste
fred. Men ikke bare det:
«–— — naar er vel en Plyndringsordre bleven fuldbyrdet paa en
skamløsere Maade, end da Englænderne tømte Arsenalerne?» sier Holm (II,
37
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
