Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Likeledes ble kirken ranet. Tollkontroller Wadel innberetter:
«–at alt av løsøre i tollboden enten var bortført eller ødelagt, og at
intet hus i byen var skånet for overlast og vold, overalt syntes den laveste
skadefrohet at karakterisere englændernes tog til Finnmark.»
De britiske kapitalisters kamp imot Norge.
«Overalt,» skrev Christian Magnus Falsen i 1808 i avisen «Tiden»,
«vrimler ikke søen af Engelske Capere, der opbringe vore Skibe, hvor de træffe
dem .... Hvem er det vel, der udruste de Capere, som forfølge og tage vore
Skibe? Hvem uden den Engelske Kjøbmand eller Capitalist, der herved troer
at kunne formere sin Formue? Den Fattige er det i det mindste ikke.»
Det er ganske interessant å se hvorledes en av de førende nordmenn på
den tid klart erkjente det engelske imperiums sanne vesen. Den gang som
i dag gjaldt krigen å sikre gull og profitt for en liten klikk av engelske
kapitalister, som levde høyt på det engelske arbeidende folks slit .... Den gang
som i dag gjelder krigen kampen mot den britiske kapitalisme. Christian
Magnus Falsen forstod det allerede i 1808, men de norske, såkalte
«arbeider-førere» med Nygårdsvold i spissen, som var programforpliktet til å kjempe
mot kapitalismen i arbeidernes interesse, skjønte ingenting i 1940.
De gikk sammen med de borgerlige partier og sluttet forbund med
kapitalistklikken i London, og nå sitter de i kapitalismens metropol og fører krig
mot det norske arbeidende folk, bønder og fiskere.
Hungersnøden i Norge 1809.
Den forbausende mangel på forståelse når det gjelder Englands metoder,
blir dobbelt merkelig når man leser hva tidligere professor Worm-Müller
skriver i sin bok «Norge gjennem nødsårene 1807—10» (s. 329):
«Og nu begynte den engelske blokade at virke. Aldrig har avsperringen,
hungersnøden været mer gjennemført end i 1809.
Engelskmændene har tat lære av erfaringerne fra aaret forut. Deres
krydsere, som stadig vokste i tal, tok faste stationer i 3 forskjellige kjeder. Den
ene strakte sig fra de vestlige norske havner til Jyllands vestkyst, den anden
fra Norges østhavner til Skagen, hvorfra den tredje gik til den svenske kyst.
Norge var saaledes aldeles indringet, selv om flaaten og kaperne gjorde enkelte
kup og nogen smaabaater slåp gjennem nettet. De danske kyster var helt
omsværmet og situationen blev betydelig forværret da engelskmændene 18de mai
tok Anholt og indrettet en station der. Det var derfor en vældig fangst admiral
Saumarez gjorde; i disse aar erobret han 430 skibe, hvorav 340 var danske
eller norske.»
Når professor Worm-Müller, som i disse dager er kjent for sin
engelsk-vennlighet, kan beskrive forholdene slik, så kan vi sikkert gå ut fra at det ikke
er overdrevet.
41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
