Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Man kan vel si at dette passet om mulig bedre i 1940 enn den gang det
ble skrevet, og det viser hvor forutseende vår Fører var. Han så klart hva som
ville komme. I dag er det alt sammen klart for alle oss andre. Videre står det:
Verdenskrisen og Norges krise skyldes ikke materiell fattigdom. Utad
er det en organisasjonskrise, økonomisk og socialt, pengeteknisk, politisk og i
rettslivet. Men krisen er først og fremst det ytre synlige uttrykk for store
åndelige omveltninger som følger av historisk tidehverv. Sitt krasseste uttrykk
har denne åndelige krise fått i den fremherskende egoistiske materialisme som
dreper idealitet, tro og offervilje, og skaper uro i samfundslivet og i
menneskesinnene. Vår tid er preget av stigende oplysning, av specialiseringen,
maskinteknikken og stordriften, og viser en veldig økning i den gjensidige avhengighet
mellem menneskene og i trangen til social rettferd og trygt samvirke. Men
samtidig ser vi hvordan enkeltpersoner og partier, økonomiske og faglige
sammenslutninger hensynsløst utnytter og tilsidesetter folket til selviske formål.
Både i sin marxistiske og i sin liberal-kapitalistiske utforming er denne
materialisme en fiende av det rettferdige og solidariske samvirke som tidens utvikling
tvinger frem.
Hadde vi fulgt den linjen Quisling pekte på så ville vi ikke ha opplevd
det vi har måttet gjennomgå i dette året. Vi ville ikke kommet i krig med
Tyskland. Vi ville ikke ha gjennomgått den fornedrelse det norske folket nå
har måttet gå igjennom.
«Frihet, likhet og brorskap».
For å forstå vår bevegelses nye syn på samfunnsforholdene må vi gå litt
tilbake i tiden, tilbake til den franske revolusjon. Slagordene fra den franske
revolusjon var «Frihet, likhet, brorskap». Det ble i praksis mest frihet, lite
likhet og enda mindre brorskap. De mest hensynsløse tvang seg fram på de
andres bekostning. Det enkelte individ skulle ha mest mulig frihet, og det
skjedde da på fellesskapets bekostning. Derved førte gjennomføringen av den
franske revolusjons idéer litt etter litt til oppløsning og destruksjon.
Resultatet av denne revolusjons idéer uteble da heller ikke i noe land. Før eller
senere vant de innpass over alt og brøt ned de gamle prinsipper og former
uten å sette noe sterkt og samlende istedet. Denne friheten ble da heller ingen
frihet for alle, det var bare i prinsippet det var slik. Det ble bare for de få,
som i kraft av sin hensynsløshet og pengemidlene kunne arbeide seg fram på
de andres bekostning. Man hevdet betydningen av individets uinnskrenkede
frihet, og glemte at vi alle er deler av et fellesskap. Istedenfor frihet for den
enkelte innenfor den ramme som ethvert fellesskap og samarbeid nødvendigvis
må sette, fikk vi individualisme på fellesskapets bekostning, et forhold som
måtte føre til indre oppløsning.
61
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
