Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
derav måtte det arbeidende folket skaffe seg denne beskyttelse selv. Dette
førte til kamp innenfor samfunnet, en kamp som til og med legalisertes av
samfunnet, kamp mellom de forskjellige organisasjoner: arbeidernes
organisasjoner mot arbeidsgivernes organisasjoner, klasse mot klasse. Og arbeidslivet
ble revet opp, dels av lockout, dels av streiker, som i virkeligheten var like
uheldig for begge parter. Disse arbeidskamper ødela ikke bare for begge de
kjempende parter, men også for samfunnet som helhet. Den
liberal-kapital-istiske ståt fant alt dette helt i sin orden. Man hadde til slutt funksjonærer
innen de forskjellige organisasjoner som hadde til oppgave å bringe denne
kamp inn i bestemte legaliserte former. Vi fikk funksjonærer som levde av
klassekampen og ledet den.
Marxistenes syn på livet.
I motsetning til liberalismen og det demokratiske frihetsideal med alles
kamp mot alle, hevdet marxismen at en rettferdig ordning i samfunnet bare
kunne oppnås ved å konfiskere all eiendom, ved massens proletarisering,
statskapitalisme og proletariatets diktatur. Da det gamle demokratiske samfunnet
hverken ville eller kunne gjennomføre noen rettferdig ordning og løse
vanskelighetene, ble arbeidernes organisasjoner etter hvert et lett bytte for de
marxistiske synsmåter.
Men marxismen er i seg selv nedbrytende, ødeleggende og destruktiv.
Når forholdene i det gamle samfunnet hadde ført til misbruk av
eiendomsretten, slik at store deler av det arbeidende folk ikke lenger hadde noe som de
kunne kalle sitt eget, så sa marxistene: «All eiendom er tyveri!» Vi må derfor
ta fra dem som eier noe: «Stjel det som er blitt stjålet!»
Dette er den helt negative innstilling i motsetning til den positive, som
hevder, at man må prøve på lengst mulig å innrette forholdene slik at alle
kan eie noe.
På samme måten blir det og i forholdet overfor familie og hjem. Da det
gamle samfunnet hadde skapt slike forhold at det var vanskelig for barnerike
familier å skaffe underhold til seg og sine, når det ble trangt i hjemmene, og
det ble vanskelig å sikre barnas oppdragelse og framtid, så var marxistenes råd
straks at det måtte sørges for at det ikke kom flere barn. I motsetning til dette
ser vi den positive løsning i å skape bedre økonomiske kår for barnerike
familier, bedre hjem, og i å sikre en god utdannelse for alle evnerike barn.
På samme måten hevdet marxistene, at arbeiderne ikke hadde noe
fedreland, for de hadde ingen eiendom, men bare sin arbeidskraft å selge. De
måtte derfor stille seg i motsetning til sine landsmenn og samle seg med
arbeiderne i andre land. «Proletarer i alle land, forener eder!» Nå skulle det jo
være klart for enhver, at i vårt land har alle nordmenn felles interesser og ikke
samme interesser som arbeiderne i andre land. Det viser seg da også i vanske-
63
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
