Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ralistisk demokratiske samfunnsoppfatning å se på håndverket under disse
synsvinkler.
Men ved siden av de rent økonomiske og kvalitetsmessige problemer
eiden kulturelle side av håndverket like viktig, ja, kanskje av enda større
betydning. Skal vi kunne bedømme håndverkets sammenheng med vårt folks
kultur, så er det nødvendig at vi først har klart for oss hva vi i det hele tatt
mener med begrepet kultur. Professor Herman Harris Aall tar
kulturbegrepet i videste betydning og kalier et menneskes eller et folks vilje til å utvikle
seg for «kulturviljen». Ordet kultur ble fra først av brukt om bondens
dyrkning av sin åker. Men ordets betydning er blitt utvidet og kan etter professor
Aall i dag defineres som «menneskets herredømme over naturkreftene», eller,
i utvidet betydning er kultur rett og slett åndslivets herredømme over
naturlo-lover og samfunnslover.
I folkets kulturelle utfoldelse ser vi virkeliggjørelsen av folkets
skapende evner og oppfyllelsen av dets mening og misjon i livet.
Menneskets herredømme over naturen begynner med at vi fremstiller
redskaper for å bearbeide råstoffene, de emner som foreligger, til
bruksgjenstander eller andre redskaper. Etterhvert som kulturutviklingen går videre,
lærer menneskene seg til å utnytte og bearbeide stadig flere av de naturlige
råstoffer, og vi ser etter hvert at de enkelte medlemmer av samfunnet
spesialiserer seg på de enkelte oppgaver. Vi får de første håndverk.
De forskjellige håndverk har alltid vært preget av folk og land, av
evner og anlegg i folket, og av de naturlige betingelser som foreligger.
Håndverket trivdes rundt om på gårdene, og det var til å begynne med oftest slik,
at en enkelt mann behersket en rekke forskjellige håndverk. Hos
Pontoppidan heter det at
«de norske bønder er behændige, særdeles til alle slags håndarbeider,
som kjendes deraf, at man på landet ikke bruger hattemager, skomager,
skrædder, garver, væver, rebslager, tømmermænd, snedker eller smed, ei
heller kjøber sitt arbeide i stæderne, da alle disse håndværk læres og drives i
hvert bondehus, af hver dreng, som tænker til at blive god mand.»
Håndverket hærer alltid preg av den som har utført det.
Håndverket stod høyt i ære i Norge, og det ble ansett for en stor dyd
å kunne et håndverk til fullkommenhet. Særlig lios våre bønder har denne
oppfatning holdt seg helt til våre dager. I mange bygder lager mannen
fremdeles selv sitt innbo, og bruden vever og syr selv det hun skal føre med seg til
hjemmet. Ja, selv i byene lager bruden ofte selv ennå sitt utstyr.
Håndverket ble etter hvert stadig mer spesialisert, idet der fra et enkelt
håndverk, som f. eks. smedehåndverket spaltet seg ut flere, som
våpensme-der, bøssemakere, låsesmeder, urmakere, gullsmeder eller sølvsmeder. Vil man
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
