Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og vi har de herligste forbilleder i vårt gamle nasjonale håndverk, i våre
steinkirker og stavkirker, vikingeskip og byggekunst som jeg allerede har nevnt.
Våre skulpturer hogget i stein på våre gamle kirkebygg, våre glassmalerier og
andre glassarbeider, våre smijernsarbeider, vårt norske innbo med treskurd og
rosemaling, vår billedvev, vår prydsøm, strikke- og vevemønster, vår
sølvsmedkunst, for bare å nevne noen.
Det er i vårt gamle håndverk en slik glad, skapende evne som man vel
neppe ser maken til hos noe annet folk. Det kan ikke være tvil om at denne
skapende evne fremdeles ligger i vårt folk og at den vil våkne opp til full
utfoldelse så snart de ytre forhold frigjør alle disse bundne .krefter. Her er en
oppgave så stor for de norske håndverkere, at man vel vanskelig kan tenke seg
noen skjønnere oppgave i det nye Norge, enn den med sine hender å gi den
norske kultur og tanke synlig form og igjen sette et norsk, nasjonalt preg på
våre byer og bygder og våre norske hjem.
Det er jo det skjønne ved håndverkerens arbeid, at han kommer mer i
<lirekte kontakt med materialet, med sitt emne, enn fabrikkarbeideren. I
fabrikkene er maskinen blitt sjaltet inn mellom emnet og det skapende
menneske. Arbeidet er blitt mekanisert, og arbeideren har ikke den mulighet til å
finne uttrykk for sin skapertrang i selve behandlingen som en håndverker. Nå
er det jo slik, at industriarbeiderens skapende evne søker andre baner. Han
kan virke skapende når det gjelder maskinenes forbedring, i arbeidsprosessens
forenkling osv.
Håndverkerens skapertrang kan derimot mer direkte forme emnet,
råstoffet. Han kan legge noe personlig i nærsagt hvert håndgrep, slik som
Aukrust sier det, at selv i det enkleste arbeid kan det legges noe vakkert:
«Fager laut ei vindski skjerast,
ven laut tingen frå seg gjerast:
liksom øyra ljodet blidt —
auga og laut hava sitt.»
Derfor er det også lettere for en håndverker å finne glede i selve arbeidet,
i det å se at produktet vokser og tar form under hans hender.
Håndverkeren kommer også mer i direkte kontakt med kjøperen. Ofte
er det produkt som skapes resultatet av drøftelser mellom håndverkeren og
kjøperen. Håndverkeren prøver da å gi uttrykk for de ønsker, også av
kunstnerisk art, som kjøperen har fremholdt. Dette personlige forhold mellom
håndverkeren og kjøperen, og det personlige forhold som håndverkeren
kommer i til sitt arbeid gir en egen glede og styrke og en mer direkte følelse av å
være med å skape noe.
Det nye styre i vårt land ser sin oppgave i å fremme alt nasjonalt
skaper-arbeid, og håndverket inntar her en viktig plass. For at håndverket skal kunne
123
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
