Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
største diktere, framfor alt Henrik Ibsen, har fremstilt denne tiden for oss
på den mest gripende måte. Det går også fram av vår historie at når England
var svakt, så var Norge mektig, og når Norges makt og innflytelse gikk tilbake,
så gikk Englands sol opp.
Norge i vikingetiden.
Det er jo alminnelig kjent at Norge i vikingetiden hersket over de
nuværende britiske øygrupper: Orknøyene, Hebridene (Suderøyene),
Shetlands-øyene (Hjaltland), Man, Irland og store deler av Skottland. Irland var i over
400 år et norsk kongerike. Det gamle norrøne språk ble i denne tid talt i
Skottland, og i England så langt sør som til Themsen.
Det ble skjebnesvangert for det norske folket, og for germanerne i det hele
tatt, at den norske konge Harald Hårdråde tapte det avgjørende slaget ved
Stanfordbridge i året 1066 da han endelig ville underlegge seg hele England.
Dette var årsaken til at den engelske hær ble sterkt svekket og like etter ble
glått av Wilhelm Erobreren som kom sørfra med sine normanner. På denne
måten kom England til å stå utenfor den rene nordiske innflytelse. De
nordmenn som kom sørfra, fra Normandie, var sterkt oppblandet med den romanske
befolkning, og førte en politikk som konsekvent var rettet mot de øvrige
germaner. Hele tiden senere har England alltid forsøkt å sette de andre germanske
folkene opp mot hverandre, og denne såkalte «likevektspolitikk» ble etter hvert
utvidet til å omfatte hele Europa.
Resultatene av denne politikk har vi sett tilstrekkelig mange eksempler
på de senere år. Vi kan bare tenke på Englands forhold til det tidligere
Østerrike, Versailles-traktaten og krigen Norge—Tyskland i 1940.
Det er etter hvert også blitt klart for det norske folket at vår tidligere
konge helt bevisst har latt sin politikk diktere fra England, og hans
nuværende allianse med det engelsk-jødiske plutokrati personifisert i hr. Churchill,
og med den jødiske bolsjevisme representert ved Stalin, hans fetter zarens
morder, har berøvet ham den siste rest av sympati hos alle nasjonale og
ansvarsbevisste nordmenn.
Skuffelsen hos folket over kongens og politikernes unasjonale holdning
har samtidig bevirket at vi er blitt vekket til ettertanke. Det er vel nå klart for
enhver nordmann at en nyordning bare kan bygge på et nasjonalt
nordiskgermansk grunnlag, slik at det som bygges opp blir av varig verd og slik at vi
blir satt i stand til å skape utløsning for de skapende krefter som bor i det
norske folket. Vi må nå bygge på steingrunn, og denne sikre grunn er i ethvert
folk det nasjonale, altså i Norge den norske nasjonale egenart.
Folket finner i denne tiden tilbake til seg selv, til sin egenart. Vi ser
tilbake i vår historie på den tiden da Norge var et stort rike og øvde en stor
innflytelse på europeisk kultur og politikk.
146
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
