Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vendig å foreta forandringer i oppbyggingen av samfunnet vårt, da vi ellers
kunne risikere å komme ut i ulykke, ja, vi kunne risikere hel utslettelse av
vårt folk.
Men det er alltid slik at det gamle, det vil ikke dø.
Det stritter imot og henger ved livet, og slik var det også med de
organisasjonene som bar det gamle systemet i landet vårt. De politiske partiene og
de politiske organisasjonene de ville ikke dø, og i disse organisasjonene satt
det folk som representerte det gamle synet og som virket gjennom de politiske
organisasjonene.
Da så den nye framstormende bevegelsen, Nasjonal Samling, kom og
ville velte alt det gamle for å skaffe plass for den nye samfunnsform i pakt
med tiden og utviklingens krav, så strittet alle disse gamle partiene imot. De
ville ikke dø, og vi vet alle at de brukte alle de midler som stod til rådighet
for å slå det nye ned. Og motstand var det. Det var jo også klart at den måtte
være der, fordi de folkene som stod imot oss satt med pengemakten og de store
organisasjoner. Ja, de satt med selve statsapparatet i sine hender som de
mobiliserte mot oss.
Det er karakteristisk for den forvirringen som hersket i de gamle partiers
leir at de førte en rasende propaganda mot oss med alle midler, og så, da de
så at dette ikke førte fram, plutselig gikk over til å ville tie vår bevegelse i hjel.
Da dette heller ikke gikk, forsøkte de seg med løgn og bakvaskelse,
hviske-propaganda og kjedebrev, alt sammen uten resultat. Og hvorfor, jo, fordi det
er livets lov at de gamle former skal dø og de nye former vokse fram og skape
det nye. Det tragiske er bare det, at de som representerte det gamle systemet
forstod ikke den ting å trekke seg tilbake i tide, de forstod ikke å dø med
verdighet. Ja, de unnså seg ikke engang for å føre vårt folk ut i krig mot verdens
sterkeste hær og mot våre egne stammefrender i håp om å redde det gamle
systemet sitt. Det var desperasjon og dødsangst som ledet dem. De unnså seg
ikke for å ofre liv og blod, ja, ikke sitt eget, naturligvis, men sine landsmenns
liv og blod for å redde seg selv og sitt system.
Den 9. april fikk det gamle systemet dødsstøtet. Så fulgte ennå en
fortvilet kamp fra de gamle partienes side for å redde seg. Heller ikke nå var den
preget av verdighet. De folkene som representerte det gamle systemet unnså
seg ikke for å gi på båten partipolitikken og livssynet sitt når de bare kunne få
redde seg selv og sine bein. Aldri har vel noe politisk system kompromittert
seg selv slik som det partipolitiske systemet her i vårt land, men nå er det dødt.
Med Reichskommissars tale den 25. september ble det slått en endelig
strek over det gamle systemet, og dermed er den nasjonale revolusjon i Norge
trådt inn i en avgjørende fase. Veien er nå åpen for vår bevegelses frammarsj.
Men det ville være en forblindelse å tro at de største oppgavene nå er løst og
at vi nå får et lett arbeid. Det motsatte er tilfelle.
168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
