Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SOLIDARITETSTANKEN SKAL LEVENDEGJØRES
Utdrag av tale til arbeiderne på Elektrisk Bureau
i Oslo 12. desember 1940.
Vi vet alle sammen, og vi er vel også alle klar over at det norske folk
er oppe i en vanskelig tid. Vi har tapt en krig som vi ble trukket inn i til tross
for at 99 prosent av vårt folk ønsket å være nøytral. Mange har det vanskelig
og vondt i denne tiden, og det gjelder å finne en vei som fører ut av uføret, en
vei som det norske folket kan være tjent med. Det Nasjonal Samling vil er å
skape en ny sosial ordning. I det gamle samfunn hersket liberalismen og det
såkalte demokrati, med folket delt opp i partier og klasser. Men enten man er
direktør eller arbeider, så er man like viktig, like nødvendig. Og dette er det
nye styre klar over. Derfor må vi få et ganske annet samarbeid i stand.
Klassesolidariteten må bli til virkelig folkesolidaritet.
NORGE MÅ FINNE SIN PLASS I DET NYE EUROPA
«Fritt Folk», 9. januar 1941.
Reichskommissar Terboven sa i sin tale den 25. september 1940: «For i
framtiden å løse den nuværende politiske situasjon, norsk og nasjonalt, så det
norske folket får igjen sin frihet og selvstendighet i videste utstrekning, har en
bare én vei å gå, og den fører over Nasjonal Samling. Det står til det norske folk
selv å velge.»
Valget kan for enhver nasjonalt tenkende norsk kvinne og mann ikke
være tvilsomt. Er det ikke det vi alle lengter etter, igjen fullt ut å bli herrer i
eget hus? Og skulle det ikke passe best for nordmenn å tilkjempe seg friheten
selv og ikke overlate det til England? De som i sin egen litenhet venter på at
vi skal bli befridd av andre, kommer forresten til å måtte vente lenge. For i
og med at den tyske hær behersker kysten fra Kirkenes til Pyreneene, så er
den engelske innflytelse for alltid fordrevet fra Europa, og den kommer aldri
mer tilbake. Utfallet av den europeiske befrielseskrigen mot den
britisk-jø-diske internasjonale kapitalisme er i virkeligheten avgjort. De som ennå mener
noe annet lar seg bare lede av følelsesbetonte ønsker og har totalt mistet sin
sunne dømmekraft. Dessuten er slike ønsker direkte i strid med det norske
folks interesser. Der er ingen norske arbeidere, bønder eller fiskere som for
alvor ønsker den internasjonale kapital tilbake igjen, og at det igjen skal bli
britiske og andre internasjonale truster som bestemmer over arbeidslivet i
landet ut fra profittinteresser istedenfor ut fra folkets eget behov.
Europa er nå endelig befridd fra det britiske åk, og vi er midt inne i det
store nyskapningsarbeid som tar sikte på å organisere samarbeidet mellom de
europeiske folkene. I dette nye Europa som vil stå fram etter krigens avslut-
181
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
