Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MED NORDMENN FOR NORGE!
«NaBjonaiungdommen», 27. januar 1941.
Helt siden. 1814 har vi levd i fred. Det kan heller ikke være üvil om at
det norske folket fortsatt ønsket å holde seg utenfor de krigerske forviklinger i
Europa. Folket ville være nøytralt. Når vi på tross av dette utvilsomme ønske
og denne vilje til nøytralitet likevel kom med i krigen, skyldes dette to ting. For
det første den ting, at vi hadde glemt at et folk må verne om sin frihet og om
sine goder. Forsvarsviljen og dermed også forsvaret forfalt i landet, og de
herskende partipolitikere hadde forsømt den viktige oppgave å bygge ut et sterkt
forsvar til vern om vår frihet og nøytralitet. For det annet, var de styrende
politikere ikke nøytrale på tross av at de forsikret folket om det motsatte.
Da England brøt vår nøytralitet ved krigshandlinger på norsk territorium,
først i Jøssingfjord, og senere ved å legge ut miner innenfor territorialgrensen,
var det vår plikt, dersom vi ville være nøytrale, med makt å søke ä hindre
disse nøvtralitetsbrudd. Som bekjent gjorde den tidligere regjering
Nygaards-vold ikke dette. Den nøyde seg med tomme papirprotester.
Da våre politikere på denne måten hadde viet at de ikke maktet å
forstvare vår nøytralitet, hadde Tyskland etter folkeretten rett til å overta forsvaret
av landet for å hindre skadelige følger for seg på grunn av de britiske
nøytra-litetsbrndd.
Men nu reagerte den tidligere regjering som hadde forholdt seg passiv
overfor de britiske overgrep, og satte seg til motverge mot den tyske besettelse
av landet. Ved på denne måten ensidig å ta parti for den ene part, brøt
regjeringen vår nøytralitet og handlet dermed stikk i strid med det som var
folkeviljen, i hvert fall på det tidspunkt.
Nasjonal Samlings Fører, Vidkim Quisling, gjorde da den 9. april et forsøk
på å gjenopprette Norges nøytralitet, idet han overtok styret etter at
statamak-ene var flyktet fra sentraladministrasjonen. Det var et forsøk på å hindre at vi
kom i den stilling at vi ble et beseiret folk. Men de fleste nordmenn forstod ikke
betydningen av dette skritt. Quisling måtte tre til side og krigen gikk sin gang.
Men etter hvert far det norske folket øynene opp for at politikerne nok
ikke hadde fått oss med på den «rette siden». De hadde nok bare fått oss inn i
krigen på den siden som etter deres mening var den rette, fordi det var den
eneste sjansen til å bevare partistyret og deres egen maktstilling. Og når nå
C— 71-... i-+ ’ ■ — 1»—"oaw Unnvrlnn Fntrlonrl ^llTnlnar« < J111’ (inn fnllføt fltfo»» ’ 11’ t’ i r)i jfli
mim. 1. l.l.l. J. arui.b . n . J. i. i -ri ’11..1 » m^mim uuu -’"t’ ■- • - ■—..... . ........ 1. wu lu.ii...
og når vi begynner å tenke over hvordan England også tidligere i historien har
«hjulpet» andre folk, så blir vi klar over at det ikke kan være noen grunn for
oss til å slåss for dette folket. Tvert imot er den kamp som våre tyske frender
fører, en Europas frigjørelseskamp mot England. Vår plass i denne kampen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
