Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er nokså merkelig hvor fort folk kan glemme. I dag gjentar det
samme seg. For å fremme engelske imperialistiske og kapitalistiske interesser
liar England i dag truet Norge inn i sulteblokaden akkurat som i nødsårene
1807—14, og engelske krigsskip herjer på de norske kystene og prøver å
ødelegge de anlegg som arbeider i matforsyningens tjeneste, akkurat som den gang.
Forskjellen er bare den at denne gang har de fått såkalte nordmenn med den
dansk-fødte tidligere konge og «regjeringen som kjemper mot kapitalismen» i
spissen, til å hjelpe seg. Etter «høyeste ordre», dvs.: etter den tidligere konges
ordre, sendes nordmenn på tokt til sitt eget land og ødelegger og myrder sine
landsmenn.
For stødt der nordmenn lyt vera med,
der Norigs Merke skal hoggast ned.
(Per Sivle)
Jeg minnes et lite norsk hjem som jeg besøkte på det lille værharde
fiskerstedet, Øksfjord i Finnmark, hvor mor var borte, hvor små barneøyne
studerte forundret på hva som var hendt, og jeg tenker tilbake på Terje Vigen,
som kom hjem fra prisonen, fra britisk krigsfangenskap og fant en grav
istedenfor sitt hjem. Målet og resultatet er det samme i dag som den gang. Det er
bare metodene som er mer moderne.
Måtte det norske folket nå snart få øynene opp, dra lærdom av historien,
forstå sin tid og se liva som foregår omkring seg. For det nye Norge er de
nordligste landsdelene like viktige som resten av landet, og de mennesker som
bor der like verdifulle og like nødvendige for oss alle sammen.
Denne utstillingen er et lite ledd i vårt arbeid for å lære hverandre å
kjenne, og forstå at vi er et folk som har felles interesser, som må stå over de
enkelte partiers, klassers og landsdelers interesser. Når denne utstillingen i
dag lukker sine porter i Oslo, så er det vårt håp, at de nesten 100 000
nordmenn som har sett den her i byen har fått øyene opp for hvor verdifull denne
landsdelen og dette folket i nord er for oss alle, og at de vil være med i vårt
arbeid for å knytte denne landsdelen nærmere til oss. For Nord-Norges
befolkning er dette landet det beste i verden:
Finnmark, Finnmark, landet vårt,
der det ligger stort og magert,
steinstrødd, stormomsust og hårdt,
men for oss så fint og fagert,
(Cornelius Moe)
synger en finnmarking.
«Ja, vi elsker dette landet», synger vi også her sør. Men det å elske sitt
land er ikke det samme som å være glad for å bo der en tjener sine penger.
204
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
