Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nordmannskysten, hørte den gang med til Finnmark og dermed til det norske
rike. Men etter at Haraldsætten døde ut på manussiden, og vi fikk
fremmede konger på Norges trone, gikk det tilbake med Norges rike, og vi ble
trengt mer og mer tilbake i Finnmark. I hundrer av år har det ikke stått
noen nordmann i spissen for Norge, som har hatt noen interesse av å verne
vårt landområde.
Av de fremmede konger som har sittet på Norges trone i tiden fra 1319
til 1940 var Kristian den 4. den som viste størst interesse for Nord-Norge, men
under ham gikk Kolahalvøya tapt for Norge, så kan en selv tenke seg hvilken
manglende interesse de andre konger har vist.
I tiden før 1814, da de danske konger styrte Norge, var Finnmark
nærmest et forvisningssted for straffanger, hvis fengslene var fulle i København,
og et sted hvor man kunne sende hen ubekvemme embetsmenn. Senere er
Nord-Norge nærmest blitt brukt som en slags koloni, som med statsstyrets
velsignelse er blitt utbyttet av kapitalsterke firmaer i Sør-Norge. Når
befolkningen deroppe på grunn av denne systematiske utplyndring levde i trange kår,
så slo man inn på forsorgs- og bidragslinjen, istedenfor å gi landsdelen samme
rettigheter som det øvrige land. Denne politikken nådde sitt høydepunkt
under marxistregjeringen Nygaardsvold som ble utnevnt av den siste dansk-fødte
konge i Norge, den danske prins Carl som ble kalt Håkon den 7. Hans
interesse for Nord-Norge var ikke større enn tidligere danske kongers, og de
fleste av landets styresmenn så for første gang Nord-Norge under krigen i 1940
på sin flukt til et sikrere oppholdssted i England.
Tromsø hadde den tvilsomme ære å ha besøk av disse herrer som på
spreng fikk sydd opp uniformer til sin entré ved det britiske hoff. Disse
uniformerte herrer, med den danske prins Carl i spissen, har senere vist sin store
interesse for denne landsdel ved å plyndre og ødelegge fabrikker i Nord-Norge
som skulle foredle og utnytte fiskernes fangst. Etter høyeste ordre fra
ekskongen ble nordmenn sendt iland på et lite fiskersted, hvor de drepte en mor,
hvis eneste forbrytelse var at hun var medlem av Nasjonal Samling og elsket
sitt land.
Senere har de samme herrer bombardert Kirkenes og samarbeider i dag
med de russiske bolsjeviker i deres kamp for å gjennomføre de gamle russiske
planer om å bringe Nord-Norge under russisk herredømme. Hvor er ikke
denne handlemåte forskjellig fra det nye styres arbeid for landsdelen! I dag
prøver nordmenn å gjenopprette noe av alle de feil som er begått, og flere av
statsrådene har ligget i første linje i kampen for sitt land. For én ting må vi
være klar over: at kampen mot bolsjevismen i dag, det er ikke bare en kamp
for Tyskland, det er en kamp for Norden og Nordens kultur, og i særlig grad
en kamp for Nord-Norge, for å kunne bevare dette nord-austlige hjørne av det
nordiske livsrom for norske interesser og norske tiltak.
211
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
