Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
samfunnets store fundamentale institusjoner og enhver latterliggjørelse og
tilsoling av våre moralske verdier skulle være tillatt bare det skjedde på en
«kunstnerisk» måte. Kamuflert som «kunst» har vi da også vært vitne til et
forfall i det demokratisk-liberalistiske samfunn som har grenset til det utrolige.
Denne form for «kunst» hadde ingen annen hensikt enn å undergrave
samfunnet og gjøre det modent for revolusjonen.
I litteraturen fremmes denne oppløsningsprosess gjennom bøker og
skrifter som forherliger «frigjorthet» fra alle moralske lover. Samtidig sørger
revo-lusjonsagentene gjennom de store forlag og aviser for at det lesestoff som
anbefales publikum mest mulig fjerner folket fra de nasjonale verdier i folket
som enhver nasjonal stat bygger på. Det gjelder å løsrive menneskene fra de
bånd som knytter dem til folk og land.
Også i den bildende kunst drives et lignende undergravningsarbeid.
Idealet blir også her en mest mulig «frigjort» kunst. Kunstneren må frigjøre seg
fra all tradisjon og alle bånd, og ved hjelp av smarte agenter lykkes det snart
å få vekk den verdifulle nasjonale kunst fra gallerier og privathjem og erstatte
den med smørerier, med såkalte «seksual-psykologiske» motiver, med løsrevne
armer, øyne og andre legemsdeler, gjenstander på høykant og lignende. Og
tåpelige individer jatter med og roser i høye toner denne «frigjorte kunst».
I bygningsindustrien driver marxistene et lignende arbeid for å løsrive
arkitekturen fra all tradisjon og nasjonal kultur. Istedenfor normale norske
hus, slik som vi har vært vant til å se dem gjennom generasjoner, settes det opp
firkantete kasser med flatt tak av den type som man finner i ørkenen. Det
skal være så meget mer praktisk, fortelles det, selv om et hvilket som helst
normalt menneske med litt omtanke straks er klar over, at det i vårt klima
er praktisk med skråtak og at kasser med flate tak passer i ørkenen hvor det
kan forekomme sandstormer. Hensikten er da også i virkeligheten bare å prøve
å fjerne oss mest mulig fra vår nasjonale kultur og alt det som danner
grunnlaget for vårt nordiske folkeliv.
I musikken finner vi noe lignende. Villige sjeler hjelper marxistene med
å latterliggjøre vår nasjonale musikk, og det faller så meget lettere for dem,
fordi vi i byene allerede har fjernet oss så langt fra den, at vi nesten har mistet
evnen til å forstå den. Derimot forherliges internasjonal «frigjort» musikk
med motiver hentet fra erotiske negerdanser og andre fremmede kilder.
Når marxistene skal angripe vår folkeætt, så hevdes det at alle
raseteorier bare er uttrykk for barbari, at alle mennesker er like for Gud
(religionen tas selvsagt også til inntekt for marxistene i dette undergravningsarbeid
i de tilfelle hvor det passer deres planer).
Felles for all marxisme og kulturbolsjevisme er den negative innstilling
til alt som vårt nordiske kultursamfunn bygger på. Under maske av vitenskap
214
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
