Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KULTUE VERDIENE VÅRE
Tale i Norsk Rikskringkasting 23. januar 1942.
I tider da en gammel form bryter sammen og en ny samfunnsform må
skapes, da oppstår det alitid en stor fare for et folk, og det er karakteristisk
for det norske folket at det i slike tidsskifter alltid har stått i fare for å miste
sitt sjølstende. Det er da nødvendig at folket finner en fast grunn å stå på,
at det søker ned til fast fjell og tømrer det nye på klippegrunn. Dette sikre
grunnlag er hos ethvert folk det nasjonale, altså hos oss, den norske egenart.
Nyordningen må gå ut fra, må bygge på dette sikre grunnlag. Det som det
gjelder, er å gi den nye form et norsk innhold og uttrykk, fylle den med norsk
ånd. Den nasjonale kjerne i et folk er i det hele tatt den eneste sikre grunn
som et folk kan bygge på i vanskelige og tunge tider.
Hva er det typisk nasjonale
i vår kultur?
Hvori består no det typisk norske, det som særpreger det norske folket?
Hva er det som er det typisk nasjonale i vår kultur? Det nasjonale er noe
som man må føie i seg, som man må oppleve. Det er alltid til stede i folket,
selv om det er aldri så skjult under fremmed innflytelse. En nordmann føler
straks, intuitivt, hva som er særpreget norsk enten det gjelder bildende kunst,
litteratur eller musikk, og bare en nordmann kan også klart avgjøre dette. For
det er dette som er alle nordmenns felles eie, som er typisk for oss.
Det særpregede i kulturen er nettopp det som „ethvert individ og også
ethvert folk instinktivt føler. En slik tilfredsstillelse finner det først ved å finne
seg selv, som Ibsen sier «er seg selv», det vil si når man setter et høyere åndelig
mål for sitt liv enn det rent materielle. I Ibsens «Peer Gynt» kommer denne
kampen i mennesket særlig klart fram. Således sier trollet i Dovregubbens hall:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
