Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i Norges historie. Større enn 17. mai 1814. Større enn 7. juni 1905. Og liva
har ikke disse to dager og det som skjedde den gang betydd for vårt folk
og vår historie?
På Eidsvoll i 1814 ble grunnlaget lagt for ny indre og ytre frihet. De
nasjonale krefter i folket som var blitt holdt nede av fremmedvelde i flere
århundrer, de sprengte no alle bånd, og skapte grunnlaget for selvstendighet
og ny nasjonal vekst. Hva betydde ikke 17. mai 1814 for hele vårt nasjonale
liv, for vårt næringsliv og for vårt kultur- og åndsliv? Fra Eidsvollsverket
hentet nordmennene inspirasjonen til ny innsats og ny dåd i nærings- og
kulturlivet. Og etter 1814 stod det fram en hel rad av store menn. Det var
en åndelig blomstringstid i landet som aldri før. Våre store skalder har
diktet om dette storverket.
Og så vokste folket fram til 7. juni-beslutningen, da Norge etter
århundrelangt politisk formynderskap igjen kom til å stå på egne bein.
For oss har disse to merkedagene stått som de største i vårt folks
seinere historie. Og likevel har vår Fører sagt, at dagen i dag er større. De
kommende begivenheter og seinere historieskrivning vil nok vise at Quisling
fikk rett også i dette, slik som vi allerede har sett at han hittil har fått rett
i alt hva han har framholdt, selv om det oftest bare var en liten del av oss
som helt ut forstod ham og oppfattet rekkevidden av hans tanker. Hvor
mange var det som forstod rekkevidden av, og den dype sannhet i de tanker
og idéer som Quisling trakk opp for oss i sine avisartikler i 1929, de som
utkom som bok i 1930 med titelen «Russland og Vi».
«/ Russland avgjøres den europeiske civilisasjons skjebne»,
skrev Quisling allerede den gang. Og han fortsetter:
«Europa står i forbindelse med den russiske revolusjon overfor to
muligheter: undergang, eller en ny og avgjørende landevinning som vil føre den
europeiske civilisasjon utover hele det ellers vanskelig tilgjengelige
eurasi-atiske kontinent, og bevirke en gjenfødelse av den européiske civilisasjon
som holder på å forkomme i sitt gamle, nu for trange hjem. Russland og
Europa kan ikke i lengden skilles. Spørsmålet er bare om det blir Europa
som forener Russlands nasjoner med sig, hvilket forutsetter bolsjevismens
nedkjempelse. Eller om det blir Sovjetforbundets grenser som flyttes
vestover.»
Han så allerede den gang klart hva som måtte komme. Og han
uttrykker seg enda tydeligere:
«Under alle omstendigheter har Europa i vente ennu mer alvorlige
vanskeligheter med Russland enn det hittil har hatt. Men likesom Rom til
slutt efter mange kriser blev ferdig med Mithridates, således vil Europa på
sin måte bli ferdig med bolsjevikkene. Til slutt vil Europas høiere politiske
utvikling og høiere civilisasjon seire over de mindre utviklede naboer og
opløse dem i sig. Det har vi all grunn til å tro.»
16
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
