- Project Runeberg -  Kampen for Norge / III. Foredrag og Artikler 1942 /
29

(1941-1942) [MARC] Author: Gulbrand Lunde
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hos et eller annet stort bankierfirma, som hadde stor gulldekning. Så fikk vi
et papir da og på det stod det at vi hadde rett til så og så mange millioner.
Dette garanterer vi — Levinson eller Goldman eller noe slikt. Da kunde man
bygge ut fossene. Men da måtte man også forplikte seg til å betale 5 % av
det hvert år så lenge som de som lever i dag og våre barn og barnebarn lever,
til alt er tilbakebetalt. Men tenker man seg om er det klart at en slik foss,
når den bygges ut til elektrisitet, skaper noe og gir inntekter. Og det vi trengte
til utbyggingen hadde vi i vårt land. Vi hadde arbeidskraft, ingeniører — de
ble som kjent eksportert til Amerika — vi har sement og jern. Men det ble
ikke gjort noe før vi fikk dette papiret fra Levinson og betalte ham avgift.
Det var ganske klart at det var et utspekulert system til å utbytte andre
folkeslag. Det var det og ikke noe annet.

En kan ta Tyskland som et godt eksempel på at de har gjort seg fri fra
det. Trass i at de ikke eide ett gram gull i bankens kjellere har de likevel skapt
verdens største krigsmaskin. De står i dag rustet så de kan beherske hele
verden uten gull. Og det er klart at det kan vi også gjøre. Det er bare spørsmål
om tillit til samfunnet, til staten.

Produksjon etter behov.

Det er vårt mål at vi vil komme til å arbeide etter det prinsipp at det
er produksjonens behov vi arbeider for, ikke for profitten. Og hvis vi ser på
det på den måten vil det aldri bli arbeidsløshet mer. For behovet er stort,
behovet i Norge og behovet for varer til eksport er stort nok. Tvert om ser vi
at i dag er det ingen arbeidsløshet. Det er behov for arbeidskraft og det er
ikke noe krigsfenomen. Det kan jeg forsikre om. Det er noe som vil bli varig.
Det kan bli forskyvning naturligvis i de forskjellige grener av arbeidslivet,
men noen arbeidsløshet kan jeg garantere at det ikke vil bli. Det er så mange
oppgaver å løse. Tenk på utbyggingen av våre vannfall, industri som kan
opprettes og gårder som kan ryddes.

Dermed vil man altså komme dit at kapitalen detroniseres. Man vil ikke
gå over fra privatkapitalismen til statskapitalismen, men til en ny form for
kapitalisme hvor kapitalen er arbeidslivets tjener. De fleste som har vært
medlemmer av yrkesgrupper, fagforeninger eller hva det kan være, vil alltid
lia følt seg solidarisk med sine kamerater i faget. De vet altså godt hva denne
solidaritetsfølelse er, har kjempet for samme mål. Vårt mål i det nye
samfunn er at denne solidaritetsfølelse, fellesfølelse, skal utvides til å omfatte det
hele land, at man istedenfor en fagsolidaritet, klassesolidaritet, kommer over
til en folkesolidaritet, at vi alle sammen føler oss solidariske ikke bare med
dem i vårt eget samfunn, men med alle våre landsmenn, som alle arbeider for
bedre kår og for å nytte ut mulighetene i landet vårt.

29

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:33:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgekamp/3/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free