Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kildene i verden før eller seinere blir tømt. Man kan regne ut — jeg setter ikke
stor lit til slike beregninger — men man kan regne ut at etter så og så mange
ti-år er oljen oppbrukt. Og at det vil skje en dag er sikkert, ja, kullene vil
også bli oppbrukt, iallfall blir det mindre og mindre av dem. Da vil man være
henvist til syntetisk brennstoff, og ved hjelp av vannkraften, kan dette
framstilles. Da vil Norge være et av de rikeste land i verden. Og at vi må forberede
oss på dette er sikkert. Vi må utnytte våre hvite kull slik at det blir til gagn
både for oss selv og verden for øvrig. Vi har rike og veldige muligheter. Og
med hensyn til vår lange kyst og fiskerikdommene er ikke rikdommene nyttet
ut på langt nær. Størsteparten av vår verdifulle sild brukes til kraftfor,
sildemel og til dels til gjødsel. Tenk på våre store torskefiskerier! Av torsken lager
man klippfisk og tørrfisk. Det er ikke god foredling av fisk i det tyvende
århundre, det er en foredling som er gammeldags. Det kan være godt og bra
nok. Men det er likevel ikke den høyeste foredling og det betinger ikke den
høyeste pris for fiskerne. Derfor ser vi at det allerede no under krigen bygges
fryserier og fiskeforedlingsfabrikker rundt kysten, som skal lage bedre
produkter. Og hermetikk-industrien kan på langt bedre måte nyttiggjøre seg
fisken for eksport. 90 % kan utnyttes. Det er veldige muligheter for eksport,
som kan betinge industri og skape levebrød for tusener på tusener av
mennesker. Dertil kommer også fangstvirksomheten i Norge, men den skal jeg ikke
komme inn på her.
Vår vannkraft er allerede no under utbygging og ved de store kraftsentra
som bygges er det meningen å legge store aluminiumsfabrikker som skal
eksportere dette verdifulle metall. For øyeblikket er produksjonen betinget av
krigen. Men behovet vil også etter krigen være enormt. Det er no engang
så at vi er gått inn i lettmetallets tidsalder. I dag lager man metaller,
aluminiumslegeringer som står fullt på høyde med de tunge metaller, og vi vet
selv hvorledes aluminium har fortrengt jern i kjøkkenet, har trengt inn i
jernbanevogner, busser og trikker. Det har overalt fortrengt det tunge metall og
det vil fortsette med akselererende kraft, og de land som har tilstrekkelig med
billig elektrisk energi vil profitere av det og vil kunne forsyne verden med
lettmetall, i første rekke aluminium. Vi var før avhengige av utenlandsk
råmateriale, i dag er det en prosess hvorved vi direkte kan ta ut aluminium av
norske bergarter, labrador, så vi har også det innenfor vårt land. Det er den
ene mulighet etter den andre. Jeg vil ikke snakke om turisttrafikken i
framtiden, og hva den vil bety.
Disse ting viser at Norge ikke er noe fattig land. Det er et rikt land, og
hvis vi organiserer vårt folk slik at vi kan utnytte disse rike råstoff-kildene og
sette hele vårt folk i arbeid på alle felter, vil vi skape så store verdier i landet
at vi vil gå en rik og blomstrende framtid i møte, og det vil bli mulighet for
et rikt kulturliv, et kulturliv som vil komme hele folket til gode. Jeg for min
31
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
