Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Derfor har det tatt så lang tid å assimilere den danske kultur, ta den opp i
den norske og gjøre den norsk. Og denne prosess pågår framleis. Det gjelder
ikke bare språket, men alle deler av kulturen, hvor det utenlandske må tas
opp i det norske. Det må komme til enhet også kulturelt. Denne enhet kan
vi først oppnå når den utenlandske kultur-stemning helt er gått opp i den
norske, har gitt den sitt preg. Det kan ikke gjøres ved å slå en strek over
den utenlandske kulturen, for den har vært her for lenge. Vi kan bare nevne
folk som Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie og Hamsun, som alle har levd i den
kulturen. Derfor må det gjøres ved en assimilasjon, ved å oppta den
opprinnelig fremmede kultur i den norske. For vi kan ikke bygge helt ut på den
fremmede kultur, det vilde være å bygge på falsk grunn. Vi må bygge på det
norske, det opprinnelige som har ubrutt sammenheng med den gamle tid.
Det er jo slekter her i landet som i ubrutt tradisjon har beholdt de
gamle navn fra gammel tid. Det er vel ikke noe navn som er så utbredt som
Tor; Tor, Tordis, Toralf, Torsrud. Trass i den katolske kirkes kamp mot
Tors-navnet brukes det overalt. Men mange steder lyktes det den katolske
kirke å ta knekken på det norske. Vi innførte andre navn, Peter, Abraham osv.
I våre folkeeventyr merker vi spor av kampen for ætten som man ikke vil
gi slipp på, og kirken kjemper for å slå dette ned. Torstein Høverstad forteller
at et typisk eksempel er eventyret om Askeladden. Der har vi Askeladden, han
sitter i gruen og ingen skjønner hva han vil og mener. Han er tilbaketrukken
og forsiktig. Det er det norske som sitter der skjult. Hans egenskaper er gode.
Vi får siden vite at han vinner fram på grunn av sin ærlighet og sterke
karakter. De to eldre brødrene, Per og Pål (de norske navn for Peter og Paulus),
de er ikke så bra. De har brutt slektstradisjonen, gått den annen veg. Per og
Pål er ikke noe tess. De har sviktet tradisjonen, brutt med ætten. Dette har
ikke noe med kampen om kristendommen å gjøre. Det viser bare hvilken
kamp som er foregått i den norske folkesjelen før den nye norske ånd vant.
På samme måten sitter det i det norske folk en trang, en vilje til å være
norsk. Den er så sterk at den vil ikke finne seg i å bli undertrykt av en annen
kultur. Det er på arven fra forfedrene vi må bygge. Jeg mener ikke at vi
skal begynne å bygge opp røykstover og sitte i røykstova med hardingfele om
kvelden. Men vi skal hente vår kraft og styrke fra den gamle norske kultur
og bygge noe nytt og stort på det norske som vi finner på alle mulige felter i
vårt kulturland.
Det er i virkeligheten slik at den norske folkeskalden er en levende
sprudlende kilde og over den ligger et tykt lag av dansk smørje. Oppå det ligger
et svensk lag, så forskjellig slags utenlandsk påvirkning, så er det et nokså
tykt lag engelsk påvirkning, og et jødisk og bolsjevikisk på toppen. Alt dette
må vekk. Helt til bunns må vi skrape, så får vi se noe skjønt og gledelig. Det
skal hver eneste arbeider, bonde og fisker huske, at det er på den norske
37
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
