Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Man har nu så mange foreninger til å forsvare fedrelandet, at man
kanskje bør være forberedt på, at de en vakker dag virkelig vil begynne å forsvare
oss — gå til forsvar på oss — jeg vet ikke hvad jeg skal si. Der foregår
ialle-fall litt av hvert rundt omkring i Europa.»
Denne nedbrytende fedrelandsfiendtlige person var det Stortinget etter
henstilling blant annet fra en rekke av våre akademikere belønnet med
dikter-gasje.
En av de drivende krefter i denne akademiske sump var seksualprofeten,
den seinere medisinaldirektør, og militærnekter, nuværende oberstløytnant i
emigrantenes «armé», Karl Evang. Et av hans høyeste mål var å få ødelagt
Norges forsvar, så landet kunde ligge åpent for Sovjetunionens, hans sanne
fedrelands tropper. Men som om det ikke var nok for ham å få likvidert et
tilstrekkelig antall nordmenn ved en solid bolsjevikrevolusjon, nedla han også
et stort arbeid, først i Studentersamfundet og seinere som medisinaldirektør,
for å få avfolket landet. I «Tidsskrift for seksuell Oplysning» fikk man vite
hvordan man skulde innrette seg for ikke å få barn. Og på de såkalte
«mødre-hygienekontorer» som ble opprettet i samarbeid med hans lærer, professor
Otto Lous Mohr, fikk man lære hva man skulde gjøre for ikke å bli mor. Og
skulde uhellet være ute, så hadde man abortus provocatus, fosterdrap,
å ty til.
Også i dette spørsmålet gikk akademikerne i spissen. Den 9. mars 1940
vedtok Studentersamfundet i Trondheim en resolusjon for abortus provocatus
etter forslag av læge Tove Mohr. Studentersamfundet i Trondheim meddeler
dette til Studentersamfundet i Oslo og ber om tilslutning til resolusjonen, og
det var såvisst ikke Studentersamfundets skyld at tilslutningen ikke kom. Det
var det demokratiske samfunns sammenbrudd den 9. april, altså en måned etter,
som satte en brå stopper og et endelig punktum for disse akademiske
unasjonale klikkers undergravningsarbeid. For så vidt kan en si at disse akademiske
klikker hadde nådd sitt mål, som det gamle samfunnssystem brøt sammen; og
den største skyld for utviklingen i Norge, som førte til den tapte krig, og
tapet av vår frihet og selvstendighet, faller nettopp på disse folkene. Men det
var vel ikke akkurat slik de hadde tenkt seg det gamle samfunns
sammenbrudd.
I denne aksjonen for avfolkning tok også Universitetet aktiv del.
Professor Lous Mohr tar selveste vitenskapen og forskningen til inntekt for at
«menneskeavlen må under kultur», og driver propaganda mot barnefødsler.
At han i denne eiendommelige form for anvendt vitenskap kommer i skade
for å hevde helt antibiologiske prinsipper, synes å være ham temmelig
likegyldig. Under det jesuittiske motto: hensikten helliger midlet, kjemper han
mot alt nasjonalt og for folkets undergang, og forbereder grunnen for
bolsjevismen.
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
