Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
England trenger all den tonnasje
det kan oppdrive til sin egen normale import.
Den normale import til England er 6 millioner tonn pr. måned eller 72
millioner tonn om året. Regner vi med at skipene i gunstigste fall kan gjøre
fire å fem turer om året, så må England disponere ca. 15 millioner brt. bare
til å opprettholde sin egen normale import. Vi regner da ett brt. til ca. 1.23
lastetonn på de lange avstandene det her gjelder.
Som en ser, er det god bruk for den tonnasje de allierte har igjen bare
til å opprettholde Englands normale forsyninger, og en kan vel gå ut fra at
den ikke akkurat er beskjeftiget bare med det i øyeblikket. Så tilførslene til
England selv kan vel heller ikke i øyeblikket være så særlig strålende!
Nygaardsvold-regjeringens gylne løfter.
Men trass i disse klare fakta, hvis riktighet enhver kan overbevise
seg om, tror folk framleis at det skal lykkes England å befri oss. Og ikke nok
med det: folk innbiller seg at England sitter inne med all verdens herligheter
som de skal sende til oss så snart vi er blitt «befridd». Den såkalte
forsynings-og skipsfartsminister Arne Sunde i London, skrev i februar i år i en
engelsk-kontrollert avis som betegnende nok kaller seg «Norsk Tidende», om Norges
forsyninger etter krigen, at han så det som sin største oppgave etterat tyskerne
var drevet ut av vårt land, hurtigst mulig å opprette gode ernæringsforhold
og samtidig føre arbeids- og omsetningslivet inn i sine naturlige baner igjen.
Han skriver videre:
«Det er derfor av vital betydning for landet at vår fri (!) regjering
allerede nå har trukket opp linjene for forsyning av befolkningen hjemme med
matvarer og bekledningsartikler og industrien med råstoffer og hjelpestoffer
og at den er i besittelse av den nødvendige valuta til å gjennomføre kjøpene.»
Det er karakteristisk for hele den innstilling som rår hos disse folk, at de
framleis regner med valuta for å kunne kjøpe de nødvendige varer, mens det
øvrige Europa forlengst er gått over til et helt annet økonomisk system hvor
produksjonen skjer etter behov og hvor det foregår et varebytte landene
imellom over clearing.
Det er nesten rørende når herr Sunde forteller at man i den første tiden
sannsynligvis må «opprettholde en viss rasjonering, men denne vilde bli så
rommelig at rasjonene vilde skaffe alt det befolkningen trenger–». Herr
Sunde kommer så med nøyaktige opplysninger om disse forsyninger:
«Vår plan går foreløpig i store trekk ut på å sikre for øyeblikkelig
skip-ning det nødvendige kvantum av ferdige matvarer, kraftfor m. v., tilstrekkelig
til å dekke behovet i to måneder. Videre planlegger vi å dekke råvarebehovet
66
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
