Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det nye Norge ser på land og folk på en ånnen måte. Det nye Norge vil
helheten og samhørigheten. Vi er ett rike, vi skal bli ett folk! Men tanken
på folkefellesskapet forutsetter at vi skaper gode kår for alle landsmenn, både
åndelig og materielt, gode og rettferdige kår for alle yrker og for alle
landsdeler.
Skal vi kunne gjennomføre et slikt byggende program så må vi først og
fremst ha kjennskap til de særlige forhold som gjør seg gjeldende innenfor de
forskjellige yrker og landsdeler. Vi må med andre ord lære hverandre å kjenne,
forstå hverandres lengsler og mål, og ha kjennskap til de mange unyttede
muligheter.
I samsvar med denne tanken er det at det nye Norge har tatt opp
arbeidet for å gjøre Nord-Norges innsats og muligheter kjent også i Sør-Norge,
og studere de særlige forhold, som gjør seg gjeldende i denne vår nordligste
landsdel.
Men det er av liten verdi bare å se på de øyeblikkelige krav og ønsker,
og prøve å gjennomføre dem ut fra en rent demokratisk, liberalistisk
tankegang — jeg hadde nær sagt, for på gammeldags manér å vinne stemmer i
Nord-Norge for vår politikk. Vi må se på forholdene under en videre synsvinkel,
se historisk på tingene.
Den første forutsetning for å forstå de nord-norske problemer er derfor
å ha kjennskap til Nord-Norges historie. Og jeg tenker da ikke i første rekke
på den politiske, men særlig på den økonomiske og kulturelle historie.
Handelen ble tidlig utviklet i Nord-Norge.
Det som karakteriserer Nord-Norge framfor våre sørligere landsdeler er
da først og fremst den ting, at handelen ble utviklet tidligere der nord enn
lenger sør i landet. Dette har sin naturlige årsak i, at mens man å bygdene
lenger sør i landet, enkelte steder endog helt fram til den nyeste tid, levde i
naturalhusholdning — en kunde på hver gård livnære seg med det som gården
kastet av — så var våre landsmenn i nord avhengige av korntilførsler, som de
fikk i bytte for fisk og skinn. Fisk mot korn var den viktigste byttehandel.
Og landets utstrekning med de store avstander forutsatte også frakt over lange
strekninger. Folket der oppe ble vant til å ferdes på havet. Her høstet de sin
rikdom og her gikk handelsvegene. Buplassene, handelsstedene og
kultursentrene ble preget av dette. De ligger alle ved havet. Fiske og fangst er også mer
lunefulle enn bondens yrke. Livet på havet fører inn et spennings- og
faremoment som og setter sitt preg på folket.
I «Nordlands Trompet» forteller Petter Dass om denne landsdelens
avhengighet av fisket: ,
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
