Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
videre rester av gammel folketro, og fortellinger som gir oss et levende bilde
av folkets kamp og lengsler. Draugen lever enno i folks bevissthet som selve
symbolet på de mektige kreftene i havet, som truer med å knekke
mennesket i kampen mot elementene. Mest kjent er kanskje eventyret om «Skarvene
fra Utrøst». Utrøst er et av de huldreland som det går sagn om i Nordland.
«Der skinner solen over grønnere beiter og rikere åkrer enn noe annet sted i
Nordland, og lykkelig er den som kommer til en av disse sollyse øyer, eller
bare kan få se dem; „han æ berga",» sier nordlendingen.
I en gammel vise som likner på Petter Dass’ fortelles om en slik øy
utenfor Træna i Helgoland — Sandflesa kalles den — med fiskerike kyster og
overflod på all slags vilt. Midt i Vestfjorden skal det stundom vise seg et stort
flatt åkerland, som bare dukker opp så høyt at aksene står tørre; og utenfor
Røst, på sørsiden av Lofoten, ligger også et huldreland med grønne bakker og
gule byggåkrer. Det heter Utrøst».
Når Nordlands-fiskerne kommer heim, hender det at de finner et kornstrå
festet til styret, eller et byggkorn i magen på fisken. Da vet de at de har seilt
over ett av disse huldrelandene. Vi ser her hvordan folkets lengsel stunder etter
et land med bølgende kornåkrer. Det var jo alltid kornet som det var
vanskelig for nordlendingen å få fatt i, og som han måtte seile langt sørover for å
bytte til seg mot fisk.
I eventyret om «Skarvene fra Utrøst» er det fiskeren Isak som kommer
ut i mørk skodde, men som plutselig får se land. «Solen skar gjennom skodda
og lyste på et vakkert grønt land; bakkene og åsene var grønne like opp til
toppen, åker og eng skrånet opp imot dem, og han kjente angen av groe og
blommer, og den var så søt så han aldri kunde minnes han hadde kjent så
søt en ange. «Å Gud skje lov, no æ æg berga; dettan æ Utrøst,» sa han Isak
ved seg selv. Bent framfor ham lå en byggåker med aks så store og fulle at
han aldri hadde sett maken, og gjennom den byggåkeren gikk en smal sti
opp til en grønn torvsatt jordgamme, og på toppen av gammen beite ei kvit
geit med forgylte horn, og jur hadde hun så stort som på ei ku.»
Og slik vil også nordlendingenes lengsler gjennom hundrer av år gå i
oppfyllelse i det virkelige liv. Nord-Norge vil bli dyrket og kornåkrene vil komme
til å bølge i vinden. Sagnet om Utrøst vil bli til virkelighet. Menn og kvinner
med pågangsmot vil bygge og rydde og gjøre Nord-Norges jord fruktbar, som
Hamsun sier:
Nordland — Nordland, vor Fremtids Hjem,
Grojord til alle Sider.
Morgningens unge Land som vil frem,
Landet skal frem!
Skjærme og signe det nu og i alle Tider!
96
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
