Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på bryggen i Bergen råder og regjerere for nordfarernes velferd og krenker
andres kjøpstadsfriheter og privilegier. Finner i Nordlandene skatter til Sverige
og Russiand.
Biskop Oluf ser faren fra aust i den overhåndtagende russiske innflytelse,
og vil ta opp denne viktige sak. Er det ikke som et varsel om kommende
farer?
«At de som eier jord ikke selv bebor den,» heter det videre i notatene.
Er det ikke akkurat dette vi strever med i dag å hindre at folk i byene eier
mange av de store bondegårdene, som bøndene selv skulde eid? Og han
nevner videre: At små jordeiendommer ikke kommer under andre større.
Det viser oss at disse siste representanter for det gamle, norrøne rike så den
fare som truet, når landet ikke lenger hadde en sterk, selveiende bondestand.
Som en konklusjon på møtet finner vi samstemmighet i ønsket om å
hevde rikets selvstendighet like overfor Danmark og de i Norge inntrengende
fremmede. Å sikre bilandene Island, Grønland, Orknøyene, Færøyene,
Suder-øyene og Man, som holdt på å forfalle og gli bort fra den norske krone. Å
sikre og styrke rikets forsvar.
Riksmøtet på Bud førte dessverre ikke fram, og kort etter seilte
erkebiskop Olav Engelbrektson fra landet.
Men har ikke disse menns tale bud til oss alle i dag?
Romsdølene skal atter gå til kamp
for det norske.
I den nyreisingstid som no kommer, må vi bygge på egen kraft og styrke,
det nytter ikke å vente på at andre skal komme utenfra for å gjenreise vår
tapte frihet. Vi har meget igjen av god, gammel tradisjon, mange minner fra
egen storhetstid. Vi kan bare se på Romsdalsmuseet for å lære litt om den
kunst og kultur som har preget og preger denne landsdelen.
En av våre store menn, Bjørnstjerne Bjørnson, som levde mange år av
sitt liv i Romsdal, og som gikk på skole her i Molde, har sagt:
«Jeg er romsdøl. Det blev jeg til, av det land og folkefærd er
jeg særpreget.»
«Det norske er ikke det Forsigtige, Seige, Træge, det Norske
er det Kvikke, Stærke Beslutsomme. Hint er kun, hvad som i
Tiderne har overgroet dette.»
Og Bjørnson gikk som ingen annen til kamp for det norske, mot det
fremmede. «Åndelig sønner av Danmark som vi ere», som han uttrykte det.
I dag kunde vi med like stor rett si: Åndelige sønner av England som vi ere.
Hvorfor kan vi ikke hente styrke fra oss selv, være åndelige sønner av Norge?
Hvor er ætlingene etter de gamle romsdølene no, gjemmer de seg? I sin
100
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
