Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stor del av vår historie er skapt, for å knytte kontakten med den stortiden
Norge opplevde.
Folket har mange ganger i sin historie hatt lett for å miste noe av sitt
eget, og da har det gått nedover med folket. I tiden etter det stornorske rike
sank folket stadig nedover, så landet til slutt ikke ble stort mer enn en dansk
provins. Folket var ikke tro mot seg selv, maktet ikke å bygge på sitt eget.
Vår gamle kultur ble skjøvet til side.
Da et nytt, stort tideverv kom med reformasjonen, som førte til nasjonal
fornyelse i andre land, gikk det enda lenger nedover for vårt vedkommende.
Før reformasjonen var det ledende språk latin. De fleste europeiske lands
historie er skrevet på latin. Norges er skrevet på norrønt mål, gammelnorsk. Med
reformasjonen kom fjernelsen fra det latinske språk og førte med en renessanse
for de nasjonale mål. Tyskerne fikk f. eks. sin bibel oversatt til tysk.
Mors-målet ble helt ut også disse lands språk. I Norge så vi at vi i stedet fikk et
fremmed, dansk mål.
Husmannsånden vant innpass i Norge. Også vår gamle norske kultur
trakk seg tilbake, oppover dalene og inn i fjordene. Det fremmede trekk
kom inn i byene.
Den som reiser nedover gjennom Gudbrandsdalen mot Lillehammer, vil
øverst i dalen finne gamle kirker, Lom stavkirke og lenger nede Ringebu og
Fåvang kirker. Jo mer man nærmer seg byene Lillehammer og Oslo, jo mindre
er det igjen av gammel kultur. Den internasjonale marxisme knuste og ødela
det nasjonale. Fåvang kirke, en gammel stavkirke, er overpanelt slik at det
ikke finnes mer igjen av den gamle stavkirken. Hele kirkens interiør er solgt
på auksjon, og det er satt inn benker som dem vi finner på venteværelsene i
jernbanestasjonene. De har laget sin kirke om til en jernbanestasjonsbygning.
Opp gjennom dalen er det formelig som en krets av pietetsløse folk vil
ødelegge nasjonal kultur, de er som kjernepunkter for den rotløse
stasjonsmenta-litet. Det er den som har gitt grobunn for marxisme og andre villfarelser.
Den største stasjonsbygning har Oslo selv. Se på Oslo Rådhus. Det kunde
ha stått i Bilbao, Buffalo eller Teheran, det eier ikke noen typisk kultur eller
form.
Vi skal lære av dette og se og forstå at det som har kontakt med del
gamle og sterke er vår levende, gamle bondekultur.
Ættetanken og slektsfølelsen.
Når ættetanken og slektsfølelsen i et folk lever, må det være seg selv.
Det samme må også et menneske. Det kan ikke være noe annet. Se på ung-
102
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
