Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ny tida fødselsveer. Vi skimter allerede konturene av et nytt Europa med en
helt ny orden, som sikrer et intimere samarbeid mellom de enkelte folk og
en bedre utnyttelse av de mange muligheter.
Det må være vår oppgave, ikke bare å søke å redde oss gjennom krisen
og vanskelighetene, men vi må som kulturnasjon se vår fremste oppgave i å
være med på å kjempe fram og å skape det nye. En slik oppgave krever at
vårt folk viser en bestemt kulturvilje. Historien lærer oss at vi alltid finner
en slik bevisst kulturvilje hos ethvert folk som enno har leverett mellom
nasjonene. Og i en brytnings- og nyskapningstid som den vi no gjennomlever, er
det viktigere enn noensinne å være seg bevisst denne kulturvilje, som i
virkeligheten ikke er noe annet enn vårt folks vilje til å utvikle seg, det folket
streber etter.
Christen Collin har uttalt at «det eiendommelige ved den menneskelige
kultur i alle dens former synes at være dette, at den enkelte menneskelige
organisme vokser udover sig selv — dens livskraft strømmer udover sine
bredder. — Menneskelig kultur består i dette, at have en større og større del
af sin livsrigdom udenfor sig selv, alene tilknyttet gjennem bevisstheden. Jo
mere af vor livs-kapital vi har udestaaende udenfor os selv, des mere har vi
af kultur. Høi kultur er dette at det enkelte lille menneske kan omslynge
hele den omgivende verden med sin menneskelige omsorg og sin vilje til vekst.»
Den store kunstner beriker sine omgivelser ved å skape en ny verden
omkring seg, den bildende kunstner såvel som dikteren. Og i musikken — den
mest abstrakte kunstart — omspenner kunstneren hele verden med sine toner:
«Sind umschlungen Millionen
diesen Kuss der ganzen Welt.»
Kunsten er det høyeste uttrykk for et folks kultur, og kunstverket består
langt utover det enkelte menneske, ja, endog utover et helt folks liv. Enkelte
store kunstverker er i dag de eneste vitnesbyrd om tidligere folkeslag og deres
liv. Men enhver kunstnerisk ytelse som vil ha varig verd, er alltid blitt til
ved at kunstneren har gitt noe av seg selv — eller som Gerhard Munthe
uttrykker det: «Det Nationale er absolut og bevisligt Fællesmærke for den
monumentale Kunst.»
Det er i første rekke gjennom kunsten, denne høyeste form for
kulturlivet, at nasjonen skaper verdier som har betydning langt utover folkets eget
liv. Kunsten er internasjonal, fordi den kan oppfattes av alle kulturfolk, men
ethvert folks kunst er nasjonal, fordi den kunst som er av blivende verd, bare
kan skapes ut fra folkets nasjonale egenart. Historien lærer oss derfor, at
folkets kulturliv må bygge på det nasjonale, at kunstneren må være tro mot seg
selv, dvs. mot det folk og den rase han tilhører, og det er også dette som må
109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
