Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TALE VED ÅPNINGEN AV UTSTILLINGEN
«BOLSJEVISMEN I PRAKSIS» i HÅNDVERKEREN I OSLO
11. MARS 1942.
I store nyskapingstider da meget av det gamle og tilvante bryter sammen
og nye former skapes, da gjelder det for etbvert folk å ha førere med vidsyn,
som evner klart å bedømme enhver situasjon og vise den vegen som fører til
framgang for folket. Slike tider er alltid skjebnetider, og slik er det da også
i den store omveltningstid vi lever i i dag, at den, som vår Fører Quisling har
sagt, rommer ikke bare farer, men også de største muligheter for det folk som
evner en samlet innsats. Siden Quisling offentlig stod fram, har vi hele tiden
sett, at den veg han har pekt på har vært den rette. Alt hva han har forutsagt
er skjedd, og hans advarsler til det norske folket har dessverre vært så altfor
berettiget.
Hadde det norske folket i tide slått inn på den linje han pekte på og
gått Nasjonal Samlings veg, så hadde vi ikke måttet gjennomgå den forsmedelse
å komme i et erobret lands stilling med tapet av vår frihet. Det burde være
på tide at det norske folket i sin store masse no snart tok til fornuft og fulgte
den veg som fører til ny frihet og selvstendighet for folket. Denne veg fører
gjennom Nasjonal Samling og bare gjennom Nasjonal Samling. Dette enkle
faktum burde en gang gå opp for folket.
Under forrige verdenskrig søkte England å utnytte Norge for å nå sine
krigsmål i kampen mot Tyskland, og det var på et hengende hår, at Norge ikke
ble dratt inn i krigen på de alliertes side. Det var klart for ethvert tenkende
menneske, at Norge, i tilfelle av et nytt oppgjør mellom disse to stormakter,
uvegerlig vilde bli dratt inn i krigen på den ene eller den ånnen side. De
norske politikere hadde gjennom sin beint fram forbryterske forsvarsfiendtlige
politikk praktisk talt lagt landet åpent, og gav samtidig både i ord og handling
uttrykk for manglende nøytralitetsvilje. Den ulovlige marxistiske regjering
engasjerte, med støtte av de borgerlige partiers politikere, bevisst Norge i krigen
på de alliertes side. Etter hendelsen i Jøssingfjord og utleggingen av britiske
miner i norsk territorialfarvann, uten at det fra norsk hold kom annet enn
papirprotester, var det klart at Norge ikke aktet å verne sin nøytralitet mot
den planlagte engelske besettelse. Svaret på disse åpenlyse nøytralitetsbrudd
var at Tyskland besatte Norge og overtok forsvaret mot England.
Det er klart at det er helt avgjørende for krigen mellom de to stormakter
hvem som har herredømmet i Norge. Det er derfor selvsagt en livsbetingelse
for Tyskland at Norge ikke må bli brukt som basis for angrep mot Tyskland.
Tyskland må ha sikkerhet for at dette ikke skjer. Denne sikkerhet kan bare
skaffes på to måter: enten ved at Norge selv overtar vernet av sitt land mot
115
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
