Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
store håndverkerkunst. Det er den samme skaperkraft og evne som ligger i
det norske folket framleis.
En tid forfalt våre tradisjoner. Det var da liberalismens idéer skylte
over Europa og førte med seg endringer i den samfunnsmessige tankegang.
«Frihetsidealet» ødela håndverket, og under parolen «Full frihet for
håndverket» gikk den liberalistiske norske ståt til angrep på laugene, og det faste
sambandet mellom håndverkerne ble opphevet. Det gikk så vidt at man i 1866
opphevet svenneprøven og dugelighetsattesten. Det ble ikke lenger forlangt
noen kyndighet i skrivning, regning eller tegning, og bygningshåndverkerne
behøvde ikke en gang ha noen forståelse av arkitektur. Når det ikke lenger
ble stilt krav, måtte håndverket forfalle. Samtidig kom industrialiseringen
som naturligvis betydde meget. Fabrikkene begynte sin masseproduksjon.
Det ble ikke lenger spørsmål etter kvalitetsarbeid. Standardvarene oversvømte
markedet, og disse ble foretrukket, delvis også på grunn av manglende
økonomisk evne. Det var liten forståelse for håndverket, særlig da i de
dansknorske kretsene i Oslo. Håndverkerne ble delvis tvunget til å drive
masseproduksjon de også, og dermed fulgte billige varer av dårlig kvalitet.
Forfallet begynte i byene og bredte seg oppover i dalene. Det vakre norske innbo
på gårdene forsvant og pinnestoler og plysjsofaer vandret inn. Alle slags
nips-gjenstander og forloren stas kom til å pryde bondestuene i stedet for våre
vakre sølv- og tinnarbeider.
Vi i det nye styre her i landet vil gjøre hva vi kan for å heve håndverket
igjen Håndverket skal få slike kår at håndverkeren får råd til å gjøre
skikkelig arbeid. Da vil han igjen få den pris for sine ytelser som svarer til hans
arbeid. Håndverkeren behøver ikke lenger å lage dårlige varer for å
konkurrere med fabrikkvarene. Skal det lykkes, må det også stilles høye krav til
utøveren, han må på sin side ta opp arbeidet med seg selv, lytte til den norske
stemmen i seg, prøve å skape noe han føler ev ekte og godt. Håndverkeren
må ta opp tradisjonen. Det er ikke meningen at han skal kopiere det gamle
og begynne å lage kubbestoler og langbord. Han skal bare huske på at i det
gamle ligger noe av det norske folks kultur nedlagt, og ved å stille det sammen
med det norske i seg selv vil han kunne lage noe norsk, noe av varig verdi.
Håndverkeren må være tro mot seg selv og sin egenart. På den måten skal
håndverket binde sammen fortid og nutid til et harmonisk hele og skape noe
av blivende verd, som vil stå gjennom tidene. Håndverkeren blir på den måten
en kulturbærer. Han gir gjennom sitt arbeid uttrykk for noe av det verdifulle
i folket. Da vil også Norge i Europa kunne hevde seg som en av de største
kulturnasjoner, og det er ikke den minste oppgaven for Norge i dag å vise
sitt nasjonale ansikt.
Svenner! — Jeg ønsker dere hell og lykke i üet arbeid dere no går inn
for, og at det må bli til glede for dere selv og det norske folket.
125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
