Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vokse fram ved ens arbeid og innsats. Først seinere slekter vil helt ut forstå
rekkevidden og betydningen av det arbeid som her er ytet.
Liksom ethvert menneske i sitt liv gjennomgår en utvikling og åndelig
vekst, så finner vi det samme hos de enkelte folk. Folkets åndelige vekst gir
seg utslag i folkets kultur. Denne kulturen setter sitt preg på de ytre ting son»
menneskene skaper og omgir seg med, og den høyeste form for kulturen finner
vi i folkets nasjonale kunst. Norske hus og heimer, husbunad og redskaper,
er alle preget av norsk kulturvilje, og et stadium av dette våre forfedres arbeid
gir oss et bilde av utviklingen av folkets kultur gjennom tidene. Det er et
slikt bilde av vårt folks kultur Maihaugen gir oss.
Dette er noe som i grunnen enhver museumsmann kan fortelle en, men
det som Sandvig vilde, det var ikke å lage et museum for forskere, men et
museum for folket selv på en slik måte at den enkle mann kunde forstå
det og ha utbytte av det. Han sier selv i sin bok noe som på en måte har vært
som et program for hans arbeid:
«Min hensikt med Maihaugen har ikke vært å låve et museflm med
skjematiske opstillinger, eller der bare å samle hvad man tilfeldigvis kan komme
over av efterglemte ting fra gamle dage — et hus hist, et redskap her. Heller
ikke tar jeg kun sikte på å finne det som har vært det ypperste av de
forskjellige tiders frembringelser enn si variantene, det som avvek fra det
alminnelige.
Sådan som jeg ser Maihaugen, skal den være en samling av hjem, hvor
man kan gå like inn til de mennesker, som har levet i dem, og lære deres
livsformer å kjenne, deres smak, deres arbeide. Thi hjemmets form og utstyr er
billede av menneskene selv, og i dalens gamle ættegårder er det ikke bare de
enkelte som avspeiler sig, men slekten — generasjon efter generasjon.
Men det er heller ikke bare en tilfeldig samling av enkelte hjem jeg på
Maihaugen vil redde fra ødeleggelse og glemsel. Nei, hele bygden som et samlet
hele vil jeg sette inn i den store billedbok. Ikke bare storgården med sine
mange hus og sitt ættestolte utstyr — også småbondens og husmannens hjem,
bygdekunstnerens stue borte i baklien og setervangen langt tilskogs. Og oppe
fra bakken skal bygdens gamle kirke, ikke bare et lite kapell, sende
klokkeklangen over de svunne slekters eftermele.»
(«De Sandvigske samlinger» forord til 1. utgave).
Enhver som har sett Maihaugen, vet at dette er lykkes, og at Maihaugen
i de tider som kommer, vil få en stadig større betydning for folket. Først og
fremst vil det norske folk lære å kjenne seg selv og å finne det grunnlag den
norske kulturen bygger på. Særlig i en slik omveltnings- og nyskapningstid
som no, er det av viktighet for folket å være klar over hva som er folkets
egenart, hva som er nasjonalt og ekte, for det er på det grunnlaget det nye må
bygges som no skal skapes. Ikke slik å forstå at vi skal kopiere og etterape
det gamle, men vi skal studere det, finne fram til det åndelige, norske
grunnlaget, og så skape noe nytt i pakt med vår egenart med røtter i det gamle, men
128
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
